I dag kan vi lese i VG at smittetrenden er økende:
og at man i Trondheim nå hever beredskapen på sykehuset til gult nivå:
“Situasjonen er nå så alvorlig at den truer pasientsikkerheten, sier sykehusdirektør Grethe Aasved i en pressemelding.” (Sitat VG i dag)
Jeg er ikke av de som er “koronaskeptiker” eller “vaksinemotstandere.” Derimot er jeg en av de i risikogruppa som har fått min tredje dose med vaksine. Det er jeg forøvrig utrolig takknemlig for. Jeg har så langt ikke opplev noen bivirkninger knyttet til vaksinen. Jeg er heller ikke av de som har store innvendinger mot hvordan denne epidemien er taklet. Ting kunne sikkert vært gjort annerledes, men man har gjort så godt man har kunnet.
Gjennom hele denne tiden har jeg vært av de som har vært redd for smitten og i stor grad isolert meg. Jeg har hatt mulighet for å få varer på døren og hatt noen få nære personer jeg har kunnet ha sosial kontakt med.
Jeg har imidlertid sett hvilke belastning denne epedimien har hatt på samfunnet forøvrig, men mest på enslige i alle aldersgrupper. Vi mennesker er sosiale vesen og er grunnleggende avhengig av menneskelig kontakt. Mange har på tross av disse utfordringene lojalt stilt opp på dugnaden i påvente av at fler og fler innbyggere blir vaksinert slik at nære og kjære i risikogrupper i tillegg til samfunnet som helhet skal få den beste beskyttelsen vi på dette tidspunktet har.
Det er utrolig imponerende!
Når jeg nå leser at tallene på smitte igjen øker kjenner jeg en viss tretthet. Når jeg så går nærmere inn i statistikk over syke, innlagte og personer som mottar respiratorbehandling pr. dags dato blir jeg skremt og ganske frustrert når vaksinasjonstallet for 2. gangsvaksinerte faktisk ligger på 3 743 139 peroner.
I dag ned 2. november melder at 20 personer mottar respiratorbehandling. Det er samme antall som det gjennomsnittlig lå på november og desember i fjor.
Det er igjen, sentralt og i media, diskusjoner om man skal innføre nye nasjonale eller lokale tiltak.Tromsø har i samarbeid med FHI utviklet følgende tretrinnsmodell som, etter min mening, ser ganske lik de vi så på samme tid i fjor.
1. Tiltak for å hindre smitte fra ukjente
- Påbud om bruk av munnbind på offentlig sted innendørs
- Påbud om bordplassering og bordservering på serveringssteder
- Påbud om faste tilviste plasser på arrangementer
- Påbud om avstand mellom deltakere på treningssentre og bassengbad
- Påbud om faste tilviste plasser på opplevelsesaktiviteter, alternativt bruk av munnbind
2. Tiltak for å bremse smitte mellom kontakter i fritiden
- Forbud mot turneringer i idretten (for voksne over 18 år)
Anbefalinger
- Maksimalt 20 personer i sosiale sammenkomster i private hjem
- Anbefalt avstand i henhold til veileder ved korøvelser og korpsøvelser
3. Tiltak for å bremse smitte på arbeidsplasser/skoler
Forskrift:
- Innføre påbud om hjemmekontor der dette er mulig og hensiktsmessig
- Innføre trafikklysmodellen i skoler og barnehager
Anbefalinger:
- Økt bruk av digitale møter
- Unngå sosiale sammenkomster på tvers av organisasjonen
Det er da jeg kjenner på at jeg blir frustrert og rimelig lei Covid 19. Misforstå meg rett! Jeg er ikke uenig i at tiltak bør settes inn og at det lages gjennomarbeidede planer for hvordan den enkelte kommune skal møte et økt smittetrykk. Så er det selvfølgelig slik at samfunnet i dag er langt mere åpent enn det var for ett år siden og at befolkningen tåler et slikt smittetrykk mye bedre med vaksine.
Det jeg faktisk er bekymret for er hvor effektiv denne vaksinen er, og om vi nå må leve med å vaksineres med jevne mellomrom. Mellomrom som da er langt hyppigere enn for annen vaksinering. Jeg er rett og slett bekymret for at samfunnet har fått en ny og aggressiv folkesykdom vi må leve med i lang tid fremover!
DETTE ER MIN BLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!
Du er velkommen til å følge min FB gruppe;
https://www.facebook.com/groups/334892231659146
Bloglovin;
https://www.bloglovin.com/blogs/midtveis-i-livet-21129857
Instagram;
YouTube kanal: