Ja, jeg gjør det! Jeg hater regn, jeg hater tåke, jeg hater lavtrykk og jeg hater våt kulde som sprenger seg inn i kroppen.
Det “sies” at det ikke finnes dårlig vær, bare dårlig klær sier folk og det stemmer sikkert for mange. Det er ikke sant. Det finnes definitivt dårlig vær, det finnes sikkert gode klær, men dårlig vær gir vonde ledd både her og der! Sånn er det når en har revmatisme og “kjenner det på gikta” når været blir vått og grått. Det er nemlig en grunn til at ordtak/utsagn fester seg i språket. Folk har i generasjoner “kjent det på gikta” når været snur. Gode klær holder nemlig ikke gikta ute.
FOTO: Canva
Da er det selvfølgelig ekstra koselig å krype under et teppe, tenne stearinlys og drikke kakao. Sitte varmt og tørt å se på ruskeværet. En kan imidlertid ikke bare sitte inne. På tross av fler og fler ordninger med netthandel og hjemkjøring av varer må en kropp faktisk bevege seg for ikke å råtne helt bort og noen ting må faktisk handles utenfor heimen. Da må en faktisk ut av døra og ut i regnværet i ny å ne, men liker jeg det? Definitivt ikke!
FOTO: Skjermbilde YR
Da er det langt bedre med vår og sommer, spesielt her i Larkollen hvor vi er bortskjemt med svært godt vær. Det er godt å bo her helt fra april til slutten av september. Da er det slutt på moroa, og Yr bekrefter det jeg føler. De siste 30 døgn har 16 av de vært nedbørsdøgn. Det høres kanskje ikke så mye ut, men Bergen har den samme perioden hatt 17 døgn med nedbør. Det er ganske nedslående for en som hater regnvær. Så skal det selvfølgelig sies at antall millimeter regn er betydelig større i Bergen enn i Larkollen.
Så her sitter jeg i vest og hører regne plaske på utsiden. Jeg har innsett at jeg trenger en tett men lettvint regnjakke som jeg “gidder” å ta på meg når jeg skal korte turer ut. Her blir en jo “blaut” bare av å gå fra døra og ut i bilen!
FOTO: Mona Maria Løberg | Naturvernforbundet Hordaland
Noen ganger kjenner jeg på fortvilelse over at nattesøvnen uteblir. Det er gjerne i perioder der jeg opplever at netter blir til morgen før kroppen verkende og utslitt kapitulerer og sklir inn i en tilstand mellom søvn og utmattelse. Det er krevende når det står på men går som regel over etterhvert.
Så kommer de periodene der kvelder strekker seg laaangt inn i natte fordi det er så utrolig deilig å sitte helt alene i stua og høre stillheten fylle hele huset. Det er nydelige øyeblikk. Øyeblikk helt uten ytre krav om tilstedeværelse, konversasjon eller aktiv lytting. De er små, litt ulovlige, og de er bare mine!
FOTO: Ingleson
Tidvis, som tordenvær, kommer de aller værste nettene dundrer inn. De som på alle måter jager alt håp om søvn av banen. Det er sånne nettene når søvn fortrenges litt sånn hesblesende og panisk fordi dagen freidig “forsyner” seg av de hellige nattetimer. Dager der for mye skal gjøres på så alt for få timer . Da viker søvnen plass for “hverdagsmas” og håpet om å hvile renner ut i sand.
Å det er disse gangene jeg virkelig kan kjenne frykt. Jeg mister alt håp om søvn og hvile. Hjernen skriker etter tid til å hente inn “det tapte” i timene som bare går og går., og går og går! Ufyselige morgener kommer deisende og jeg må tidlig opp. Tidlig opp selv om kroppen kjennes lammet ut og hodet verker.
Det er da jeg jobber for å skape endring. Jobber for å finne små pusterom der jeg korte øyeblikk kan skru ned tempo og stenge verden ute. En time her og en time der med ro. Litt sånn hurtigladning frem til neste ordentlige pause. Sånne små øyeblikk gjør dagen litt lettere, sånne øyeblikk er som gull!
Her sitter jeg her og blar i gamle minner mens høststormen herjer utenfor vinduene, og om 10 dager går turen endelig sørover igjen! Jeg befinner meg i Bergen og her herjer både vind og regn virkelig! Det er liksom ikke tvil om at det går mot en våtere og kaldere årstid! Da er det lov å drømme seg bort!
Jeg husker veldig godt hvor jeg var da landet stengt ned. Jeg hadde det nemlig særdeles travelt med å komme meg hjem i fra Spania. Gubben og jeg nøt varmen på “Solkysten” med planer om å være i fire uker tilsammen. Vi er så heldig å bli invitert med til “varmere strøk” to ganger i året. Gjestfritt åpner familie sine dører og gir oss mulighet til å sol og varme når høsten setter inn og “en kjenner det på gikta!
Nå som grensene gradvis har åpnet våger vi oss nok en gang ned til varmen igjen, og vi gleder oss som unger! Mange av oss har “sittet helt stille i båten” og holdt oss pent innenfor landets grenser til til vaksiner er satt og reiserådene åpner opp for oss med “koronapass”. Litt uvant å måtte ha for å bevege seg over landegrensene, men det gir en viss frihet i denne smittesituasjonen som etterhvert har blitt endel av hverdagen.
FOTO: Ingleson
Så nå sitter jeg her og blar i gamle minner mens høststormen herjer utenfor vinduene. Jeg befinner meg i Bergen og her herjer både vind og regn virkelig! Det er liksom ikke tvil om at det går mot en våtere og kaldere årstid! Jeg kan imidlertid telle ned dager til jeg på ny kan vende nesen mot varmere strøk!
FOTO: Ingleson
Å hvor er varmere strøk? Jo en liten landsby, eller der var en gang en liten landsby sør for Fuengirola. Midt på Costa del Sol ligger La Cala ved kysten mellom grensene til Fuengirola i øst, og Marbella i vest. La Cala de Mijas er en del av Mijas kommune i provinsen Málaga i Andalusia i Sør-Spania. Første gang jeg var der var i 1992, da bodde min søster der. Nå bor min bror der om vinteren og åpner dørene for solhungrige turister som oss. Etter halvannet år i “karantene” er det to som gleder seg som barn til å reise nedover om bare 10 dager!
Ja du leste helt riktig; På tre hjul svingen! Jeg er så privilegert at jeg kvalifiserer til en glimrende støtteordning fra NAV, en trehjulssykkel med ”elmotor”.
I landet vårt kommer det altså noen fra myndighetene med en splitter ny trehjulssykkel, bygd spesielt for sånne som meg. Jeg har nemlig leddgikt, er stiv som en stokk og har ekstremt dårlig balanse. Så skal jeg ærlig innrømme at terskelen for å ta imot en ”trehjuling” var ganske stor, men alternativet var å sitte inne å la kroppen “råtne” bort” sakte men sikkert og det blir man verken frisk eller gammel av! Bevegelse og lett trening er jo faktisk den beste medisinen for sånne som meg.
Sent på høsten i fjor fikk jeg vidunderet levert på døren og jeg fikk tatt et par prøveturer. Nå skal det sies at det er svært lenge siden jeg i det hele tatt satt på en sykkel, så spenningen var ganske stor. Etter noen litt forsiktige turer på parkeringsplassen skjønte jeg fort at dette kom til å bli min nye “treningskamerat”.
Det er imidlertid først i år jeg har fått kjenne på nytten og gleden av sykkelen. Det har blitt gøy å bevege seg, eller “trene” som noen så fornuftig kaller det. For det er jo faktisk trening.
FOTO: Ingleson
Sykkelen har syv gir og fire valgfrie nivåer på bruk av hjelpemotor. Det vil si at jeg faktisk kan sykle helt vanlig hvis jeg ønsker det, og det gjør jeg så ofte jeg kan. Jeg har alt for lenge sittet inne begrenset av en kranglete helse, så jeg er lykkelig over muligheten til å komme ut i nærområdet og se steder jeg aldri har sett.
Å så mye mere jeg får oppleve enn trening. Å kunne sykle til brygga for å bade, sykle til nærbutikken for å handle, sykle innover i marka å se kornet modnes og vaie i vinden og høre fuglene kvitre i en stille skog uten lyden fra biler og masse mennesker. Det gir meg mulighet til å få oppleve hverdagslige ting på lik linje med friske mennesker og fet har vært en enorm glede etter flere år med stillesitting.
FOTO: Ingleson
Så er det følelsen av naturen da. Lukten av liljekonvall om våren, lukten av nypløyet jorder og skogen som tørker opp etter en regnskur og lukten av saltvann. Det er lukter en aldri får med seg når en setter seg i bilen for å kjøre til nærmeste strand eller på besøk til venner. Det er nesten som å gjenoppleve barndommens lykkelige øyeblikk av frihet når en sitter på sykkelen og kjenner sola stikke i ansiktet og vinden stryke lett over huden.
FOTO: Ingleson
Å ja, jeg har syklet mye! Riktignok i min egne meget begrensede målestokk, men jeg har vært på steder jeg aldri hadde drømt om å nå uten bil. Jeg har dratt på tur med venninner jeg ikke har delt sånne opplevelser med så lenge jeg kan huske og tatt sykkelen i tilfeller der jeg tidligere måtte ty til bil. Det er virkelig et privilegium å kunne være med på vanlige aktiviteter sammen med vanlige mennesker! Det gir ikke bare god fysisk helse, det er uvurderlig for den psykiske helsen også. Å det skal en virkelig ikke kimse av
Så det var virkelig verdt bryet å bryte noen” indre tabuer” for å ta imot hjelpemidler og ikke være som alle andre. Jeg har vunnet over meg selv og sofakrokens lune favn, jeg kommer meg forbi dørstokkmila og ut i frisk luft, jeg blir fylt av glede og energi og jeg blir langt hyggeligere for mine medmennesker å være sammen med. Støtteordning fra NAV er rett og slett en vinn – vinn situasjon for meg!
Nå er det virkelig høst og ute bøtter det ned. Jeg befinner meg for tiden i Bergen og har har ruskeværet virkelig fått tak. Jeg synes det er litt småkoselig å ligge inne å høre det regne på ruten, men i natt var det vel mye kraft i vinden noe plantene på verandaen smertelig hadde sloss mot!
Ellers har det nok vært en helg med masse mat og kos inne. Jeg merker høsten stadig fester sitt grep og kjenner i langt større grad at kroppen er preget av revmatisme enn jeg gjør om sommeren, så alt går litt tregere med en stiv og til tider verkende kropp. Men det er håp i sikte! Mens ungdommen ferter og feirer normaliseringen av hverdagen etter en lang tid med koronarestriksjoner gleder jeg meg over ordningen ,ed “koronasertifikat” og vender nesen sydover om litt under to uker! Vi er så heldige å få gjeste nær familie en måned om høsten og en måned på nyåret! Sist vi var nedover vente vi nesen hjem den dagen Norge stengte ned. Disse turene er virkelig en velsignelse som altså har stått “på vent” i alle disse månedene.
FOTO: Ingleson
I mellomtiden nyter jeg noe av det beste Norge har å by på, fårikålsesongen. Nå er jeg spesielt glad i lammekjøtt og nyter det året rundt, men når lammekjøttet kommer uti september er lysten etter fårikål like høy som lysten etter lutefisk i jula! Jeg har så langt hatt to middager med dette smakfulle kjøttet siden det kom i butikkhyllene så i helga var det den yngres tur til å få “mors hjemmelagde fårikål”. Det er jo så enkelt å lage og det meste gjør seg selv. Jeg bruker oppskriften fra “Wenches kjøkken” og blir like god hver gang!
FOTO: Piqsels
Dette trenger du:
Ca. 1 kg lammekjøtt/fårekjøtt med ben i serveringsbiter (nakke, bog, bryst og nyrestykke)
Ca. 1 kg hodekål
2 ts salt
Ca. 4 ts hel pepper
3 dl kokende vann
Slik gjør du:
Del kålen i båter. Legg kjøtt og kål lagvis i en kasserolle, start med kjøtt og avslutt med kål. Strø salt og pepper mellom lagene. (Pepperkornene kan legges i en spesiell pepperholder eller i et kaffefilter som knytes igjen)Hell på (kokende) vann. Kok opp og la fårikålen trekke over svak varme til kjøttet er mørt 1 ½-2 timer. Kjøtt fra sau trenger lengre trekketid enn kjøtt fra lam.Server fårikålen rykende varm på varme tallerkener. Nykokte mandel eller Ringeriks poteter hører med.
FOTO: Pixabay
Det blir aldri feil med fårikål, så er det kanskje sunt også! Jeg bruker som oftest lammebog i skiver og skjærer vekk det meste av fettet, men litt fett må være igjen for smakens skyld! Her er det derfor duket for deilige rester som smaker vel så godt som i går. Mange synes fårikålen er best ved oppvarming neste dag!
Jeg er overvektig, faktisk ekstremt overvektig ut fra BMI kalkulatoren. Det er for så vidt lett å konstatere ved et raskt blikk i speilet. Overvektig har jeg vært i mange år uten at det har plaget meg noe spesielt. Jeg er ikke av de som påfallende er opptatt av utseende utover det å kle meg i tøy som sitter pent og som jeg føler meg vel i. Jeg har alltid hatt det mange kaller ”former” og levd godt med det. Det har imidlertid, de siste årene, blitt for tungt for kroppen og helsa å leve med. Vekta har satt store begrensninger i forhold til fysisk mobilitet og friluftsopplevelser.
Jeg har derfor trengt hjelp til å endre fokus og skaffer meg ny kunnskap. Jeg har ikke vært ute etter å slanke meg, men å få ”et spark bak” for å bli mer mobil og få til en varig kostholdsendring. Mitt kosthold er i stor grad er tuftet på god gammeldags husmannskost. Det betyr for eksempel hjemmelagde supper, kjøttkaker, gryteretter, stek og andre delikatesser. Det er heller ikke noen hemmelighet at jeg opp igjennom livet har hatt en stor hang til fete meieriprodukter.
FOTO: Canva
Mange kommuner har i dag et lavterskeltilbud til mennesker som ønsker en slik livsstilsendring, Frisklivssentralen. Her i Moss er det et tilbud som har fått veldig bra omtale. Frisklivssentralen er en helsefremmende og forebyggende kommunal helsetjeneste. Målgruppen er personer med sykdom eller økt risiko for sykdom. Kurset bygger på noe så enkelt og “kjedelig” som Helsedirektoratets kostråd. Det er altså ingen vidunderkur! Det er kunnskap de fleste av oss har lært på skolen.
For meg har det på denne kostholdsreisen vært svært viktig å presisere at den handler om helsesituasjon og ikke kroppsfokus. Studier viser nemlig at dagens kroppsfokus er forbundet med alvorlig “uhelse” ogbidrar til å øke risikoen for spiseforstyrrelser, depresjon og andre psykologiske plager.
Jeg har siden jeg var barn hatt et svært komplisert forhold til mat. Jeg har aldri definert det som en spiseforstyrrelse men har i annen behandling fått kunnskap om hva som er destruktivt med mitt spisemønster.
Der er vi mennesker forskjellige og for mange er det svært viktig å være oppmerksom på problemer med spising. Lider man av spiseforstyrrelser er det et uhyre viktig å ta tak i hvis en skal jobbe med kostholdsendringer.
Nå har jeg altså hatt tid og overskudd til å ta kosthold mitt på alvor! Jeg fulgte Frisklivskurset og rådene Helsedirektoratet gir.
Jeg hadde to klare hovedutfordringer. Jeg måtte redusere fettinntaket og jeg måtte spise mere grønnsaker. Grønnsaker utover det som er til middag har jeg aldri vært god på, men jeg lovet meg selv å gi det et forsøk. Når det gjaldt meieriprodukter bestemte jeg meg for hva som var viktigst for meg å beholde av fete meieriprodukter og redusere på de andre punktene,
Jeg unnet meg Bremyk på brødskivene, men brukte magert pålegg.
Jeg unnet meg Kaffefløte i de to kaffekoppen jeg drikker.
Karbohydrater var nok det som var lettest å jobbe med. Det er blitt til at jeg baker grovt brød. og jeg spiser i liten grad kaker og søt gjærbakst! som tilbehør middag har jeg i stor grad hatt grønnsaker, poteter eller byggrynsris og så det har funket fett! Jeg har klart å innføre fisk i kostholdet en til to ganger i uka. Utover det har jeg skåret ned på bruken av rødt kjøtt. Det har jeg kun tre ganger i uka og i mye mindre mengder enn før. Kylling har vært et utrolig godt alternativ!
FOTO: Ingleson
Sist men ikke minst har jeg lært å lese produktinformasjon nøye og fokusert på fettinnhold, fiberinnhold og sukker innhold i tillegg til antall kcal. Der har jeg hatt mye å lære i forhold til fettmengde. I innleggene mine får du en mer detaljert oversikt over selve prosessen!
Det har gått over all forventning. Jeg har tatt til meg kunnskapen, klart å implementere det sakte men sikkert i kostholdet på en måte jeg tror har endret vanene mine. Så langt har jeg gått ned gjennomsnittlig 300 g i uka. Det er jeg fornøyd med fordi jeg tror jeg klarer å forsette med denne kostholdsendringen.
Frisklivsentralens opplegg bygger på noe så grunnleggende som Helsedirektoratets kostholdsråd. Det høres kanskje kjedelig og traust ut, men jeg har prøvd mye og har virkelig troa på dette. Så er det kanskje det som er viktig; A ha tro på det en gjør!
Den 31. august startet jeg på min helt personlige kostholds reise med håp om sunnere kosthold og bedre helse. Jeg understreker at det er en reise jeg har “booket plass” på i lengre tid fremover. Jeg startet fordi min vekt plager meg i forhold til fysisk mobilitet og helsesituasjon. Å være tykk blir ofte assosiert med å være lat, svak med mangle viljestyrke. Jeg er ikke lat! For meg har det bunnet i fysiske og psykiske utfordringer over lengre tid så målet er, og har hele tiden vært fokus på bedre helse!
Jeg har siden jeg var barn hatt et svært komplisert forhold til mat. Jeg har aldri definert det som en spiseforstyrrelse, og ser ikke helt den personlige gevinsten det vil ha for meg å fokusere spesifikt på. Jeg har i behandling fått kunnskap om hva som er destruktivt med mitt spisemønster og nå jeg har tid og overskudd til å ta kosthold mitt på alvor!
Der er vi mennesker forskjellige og for mange er det svært viktig å være oppmerksom på problemer med spising. Lider man av spiseforstyrrelser er det et uhyre viktig å ta tak i hvis en skal jobbe med kostholdsendringer.
Jeg henvendte meg, etter legens anbefaling, til kommunens Frisklivsentral. Frisklivssentralene finnes i flere kommuner og er en helsefremmende og forebyggende kommunal helsetjeneste. Målgruppen er de med sykdom eller økt risiko for sykdom, og som trenger støtte til å endre levevaner og mestre helseutfordringer. Over halvparten av kommuner og bydeler i Norge har en Frisklivssentral.
Jeg har altså de siste fire ukene fokusert på ulike kostholds temaer. Så langt har det vært fokus på 5 om dagen (grønnsaker), karbohydrater, proteiner og meieriprodukter. De to første temaene har gått relativt greit. Jeg er oppe i 4 om dagen pluss litt til. Jeg elsker nemlig å “gumle” gulrøtter og småtomater! Tror nok gulrøttene er sunnest, men jeg har høstet deilige tomater fra egen hage og kost meg med det! Jeg har også vært flinkere til å ha masse grønnsaker i middagen!
FOTO: Ingleson
Så er det karbohydrater. Her i huset er det blitt til at jeg baker brød igjen. Det funker fett! Så er det poteter eller byggryns ris. Det er ikke til å legge skjul på at fordøyelsen rett og slett har fått fart på seg! Meieriproduktene derimot er en prosess med harde valg og karakterstyrke. Men jeg er underveis. Meierismør er byttet ut med rapsolje, og ja jeg har alltid stekt i meierismør. Mye meierismør! Så er det blir Brelett på brødet og kokt skinke i stedet for nydelig italiensk salami…. Men dette er selvvalgt og velvalgt! Når det gjelder proteiner er målet 2 fiskemiddager, 2 kyllingmiddager og 3 middager med rødt kjøtt i uka. På sik en kjøttfri dag!
FOTO: Ingleson
Da er det helse og mobilitet. Jeg jobber intenst for å motivere meg for bevegelse. Ikke helt i mål der, men jeg har fokus på det. Og jeg kan hvis jeg vil! Jeg har imidlertid minsket kroppsvekten med 4,5 kilo på 5 måneder. Det er kanskje ikke imponerende, men det er stabil nedgang og jeg merker det på mobilitet og belastningen på ledd.
FOTO: Ingleson
Jeg har revmatisme og trenger ikke ekstra belastning på allerede smertefulle ledd. Derfor vil jeg vil ha varig nedgang over lang tid og det vil jeg gjøre med realistisk kostholdsendring. Frisklivssentralens opplegg bygger på noe så grunnleggende som Helsedirektoratets kostholdsråd. Det høres kanskje kjedelig og traust ut, men jeg har prøvd mye og har troa på dette. Så er det kanskje det som er viktig; A ha tro på det en gjør!
Til dere som leser dette: Jeg ønsker meg innspill og kreative tilbakemeldinger om lettvinte middager med mye grønnsaker!
