FOTO: Canva

 

I en tid der våre liv er formet av teknologi, globalisering og raske endringer, har troen gradvis blitt en privatsak. Dette fenomenet er spesielt tydelig når det gjelder den kristne troen i et stadig mer sekularisert samfunn. I takt med samfunnets utvikling har troen blitt redusert til en personlig opplevelse, adskilt fra det offentlige rom. Dette skiftet bærer med seg både utfordringer og muligheter.

Kristendommen har gjennom historien spilt en betydelig rolle i samfunnet, preget kultur, kunst, politikk og moral. Imidlertid ser vi en gradvis forskyvning der troen blir nedtonet i det offentlige rom og kun anerkjent som en privat praksis. Dette er delvis et resultat av samfunnets økende mangfold og toleranse, der ulike livssyn og verdensanskuelse skal respekteres og gis plass.

I et sekularisert samfunn kan troen oppfattes som en privat sak for å unngå konflikter og sikre likeverdighet mellom ulike livssyn. Dette fører imidlertid til at troende kan føle seg tvunget til å holde sin tro innenfor hjemmets fire vegger eller i det stille, av frykt for å virke påtrengende eller for å unngå konflikter. Denne tendensen kan skape et skille mellom ens personlige overbevisninger og ens offentlige liv, noe som utfordrer troendes identitet og samvittighet.

På den positive siden gir dette også rom for en mer personlig og dypere forståelse av troen. Når troen blir en privatsak, kan den også bli mer autentisk og virkelig for den enkelte. Troende får muligheten til å utforske sin tro uten ytre påvirkning eller press. Dette kan føre til en dypere indre refleksjon og et mer genuint forhold til ens tro.

FOTO: Canva

 

Likevel er det viktig å erkjenne at troen ikke bør være begrenset til det private. Troen har en kraft til å inspirere til handling, til å skape samfunnsendring og til å bringe håp og trøst til andre. Å bringe troen til det offentlige rom trenger ikke å være påtrengende eller ekskluderende. Det handler om å dele verdier som medfølelse, respekt og kjærlighet med andre, uavhengig av tro eller livssyn.

Å forene troen som en privat opplevelse og dens rolle i det offentlige rom krever både balanse og respekt. Troende kan oppmuntres til å være åpne om sin tro, samtidig som de respekterer andres tro eller mangel på tro. Samfunnet bør skape rom for dialog og respektfullt samvær mellom ulike troende og ikke-troende.

I et sekularisert samfunn er det viktig å huske at troen, selv om den blir behandlet som en privatsak, fortsatt har en betydelig påvirkning på individets verdier, handlinger og samfunnet som helhet. Å anerkjenne troens rolle som en kilde til håp, moral og fellesskap, samtidig som vi respekterer privatlivets fred, er avgjørende for å skape et inkluderende samfunn der troende og ikke-troende kan leve sammen i harmoni.

La oss derfor verdsette den dybden og den personlige dimensjonen av troen samtidig som vi anerkjenner dens potensial til å inspirere til en positiv samfunnsendring. Troen skal ikke bli helt stille, men heller resonere som en kilde til enhet, medfølelse og respekt i vårt stadig mer mangfoldige samfunn.

FOTO: Canva
FOTO: Canva

 

De siste ukene har jeg kastet meg inn i verdenen av surdeigsbakst med stor entusiasme. Den spennende prosessen med å lage og pleie en surdeigskultur har vært både utfordrende og givende.

Fra å blande mel og vann til å følge gjæringsprosessen med nysgjerrighet og tålmodighet har jeg dykket ned i kunsten å skape brød med en unik og forlokkende smaksprofil.

Jeg har virkelig lært å sette pris på den tid og innsats som kreves for å lage et vellykket surdeigsbrød, og gleden ved å skape noe så grunnleggende og likevel så magisk som et hjemmelaget brød.

Det er flere grunner til å lære seg å bake med surdeig:

Surdeig gir brød en dypere og mer kompleks smakprofil enn gjær. Det kan gi brødet en litt syrlig smak som mange finner tiltalende. I tillegg kan surdeigsbrød ha en flott tekstur med store hull og en sprø skorpe.

Gjæringen i surdeigsprosessen bryter ned gluten og noen av de harde stivelsene i brødet. Dette kan gjøre det lettere fordøyelig for noen mennesker som vanligvis har problemer med vanlig gjærbakst.

Naturlig konserveringsmiddel: Syren i surdeigen hjelper til med å forlenge holdbarheten til brødet. Dette kan bidra til at brødet holder seg ferskere lenger uten å bruke kjemiske tilsetninger.

Surdeigsbrød har lavere glykemisk indeks sammenlignet med vanlig brød. Dette betyr at blodsukkeret stiger langsommere etter å ha spist det, noe som kan være gunstig for personer med diabetes eller de som ønsker å kontrollere blodsukkernivået.

Å bake med surdeig kan være en utfordrende og givende opplevelse. Det krever tålmodighet, observasjon og prøving og feiling for å mestre kunsten. Mange finner glede i å lære om gjæringsprosessen og hvordan man kan bake et brød fra grunnen av.

Surdeigsprosessen er en naturlig gjæringsprosess som ikke krever kommersiell gjær. Dette kan redusere avhengigheten av industriell produksjon og dermed være mer bærekraftig.

Samlet sett kan læring av surdeigsbaking berike dine kulinariske ferdigheter, tilby helsefordeler og gi deg muligheten til å skape fantastisk brød med unik smak og tekstur.

FOTO: Canva

 

SURDEIGSBRØD MED SANDMALT HVETE

Surdeigsstarteren

100 gram aktiv surdeigsstarter

100 gram sandmalt hvete

100 gram hvetemel

200 gram vann

Bland sammen ingrediensene til surdeigsstarteren (sandmalt hvete, hvetemel, vann og surdeigsstarter) i en bolle. Dekk til med plastfolie og la den stå på et lunt sted i omtrent 8-12 timer til den er boblende og aktiv.

Deigen

400 gram hvetemel

100 gram sandmalt hvete

300 gram vann

10 gram salt

I en stor bakebolle, bland sammen hvetemel, sandmalt hvete og vann. Rør til alt er godt blandet, dekk til med et kjøkkenhåndkle og la det hvile i 30-60 minutter (autolyse).

Tilsett den aktive surdeigsstarteren og salt i melet. Bland godt til alt er kombinert.

Utfør flere stretch-and-fold-prosesser med 30 minutters intervaller i løpet av de første 2-3 timene. Dette hjelper deigen med å utvikle seg og styrker strukturen.

Etter stretch-and-fold-prosessene, la deigen hvile og heve i ytterligere 1-2 timer, eller til den har økt i volum og blitt luftig.

Forming og etterheving

Hvelv deigen forsiktig på en lett melet overflate og form den til ønsket brødform. Legg deigen i en godt melet brødkurv eller en bolle kledd med et kjøkkenhåndkle. Dekk til og la den etterheve i ca. 1-2 timer, eller til den har økt i størrelse og virker luftig og lett.

Forvarm ovnen og bake

Sett ovnen på 230°C og plasser en bakestein eller en bakeplate inne i ovnen.

Når deigen har hevet tilstrekkelig, snu den forsiktig på et bakepapir og lag et snitt på toppen av brødet med en skarp kniv eller barberblad.

Plasser brødet med bakepapiret på den forvarmede bakesteinen eller bakeplaten inne i ovnen. Reduser temperaturen til 220°C.

Stek brødet i ca. 40-50 minutter, eller til det har fått en gyldenbrun skorpe og lyder hul når du banker på bunnen.

La brødet avkjøles på en rist i minst 1 time før du skjærer det opp.

Dette surdeigsbrødet med sandmalt hvete vil ha en flott smak og tekstur, takket være den naturlige gjæringsprosessen og bruken av sandmalt hvete. Det kan være litt tidkrevende, men resultatet vil være vel verdt innsatsen når du nyter dette deilige brødet!

FOTO: Canva

 

FOTO: Canva

 

Det stunder mot jul og her i huset har vi brukt adventstiden litt annerledes enn før. Jeg er vokst opp med en hektisk adventstid med fokus på forberedelser til det som skulle være en “perfekt” jul. Adventstiden var derfor en blanding av barnlig glede og hektisk julestress. Jeg kan huske alt fra hyggen med adventskalender og julebakst til stress med julevasken og diskusjonene om årets juletre.

Vi tente selvfølgelig lysene i adventsstaken og telte ned uke for uke, men hos oss var det lite fokus på selve julebudskapet. Selveste julekvelden gikk vi imidlertid i kirken, og gledet oss over at julen høytidelig ble ringt inn av kirkeklokkene. Ellers i året var det sparsomt med turer i kirken. Kirkegangen var forbeholdt “spesielle anledninger” som dåp, konfirmasjon, bryllup eller gravferd.

Adventstiden har nok alltid vært preget av oppveksten og jakten på den “perfekte” julefeiringen. Jeg har på den ene siden kost meg med å bringe videre gode tradisjonene fra egen barndom og levert varene med minst syv slag og hjemmelaget julemat. Veldig koselig, men alt for hektisk!

FOTO: Canva

 

De senere årene har jeg sakte men sikkert trappet ned egne krav, dog ikke så mye som jeg nok hadde ønsket. Adventstid og julestri sitter liksom litt i ryggmargen. Gudstjenestene har imidlertid  fått større å større plass gjennom hele året og julens budskap er ikke et kapittel som åpnes i desember for å lukkes 1. januar.

I år har jeg imidlertid tatt mine egne tanker om advent på alvor. Jeg har valgt å ha fokus på hygge og ettertanke fremfor jaget etter å få alt ting klart. Jeg har “brutt” vante tradisjoner med å vente med julematen helt til julaften. Jeg har som før pyntet, bakt og  invitert venner og familie på besøk. Å ja vi har spist julegrøt og drukket gløgg, men vi har også forsynt oss godt av julekaker og ribbe lenge før julen ringes inn! Allikevel har jeg fortsatt følelsen av at advent er ventetid med og nedtelling mot “den store dagen”. Den store dagen som for mange her i landet er fylt med glede og spenning fra tidlig morgen til langt på natt. Små barneføtter som smyger seg ut av sengen for å tasle ut å se på juletreet og alle de vidunderlige duftene som kommer strømmende fra kjøkkenet for å “sladrer” om god mat og deilige kaker.

FOTO: Canva

 

I år er det likevel slik at jeg kjenner på denne julegleden med en ganske så stor bismak. For i år, 2023 år etter at barnet ble født i Betlehem, avlyser byen sin tradisjonelle julefeiring. Byen som nå  skulle vært pyntet med lyslenker og stjerner  og myldret av turister og pilegrimer er tom! Ved Fødselskirken, det stedet  Jesus skal ha blitt født, skulle det stått folk flere timer i kø på denne tida av året, men då er det ingen her! Den kalde virkeligheten som forteller om en grusom krig ingen enkeltmennesker innerst inne ønsker seg.

Like fullt tror og håper jeg at mange våkner opp til julaften i år igjen med et snev av glede og høytidsstemning. For det er ikke pynten, kakene og alle gavene som gjør julaften til “den store dagen” for over 2 milliarder troende i vår verden. For meg er det jul når j stillhet senker seg og noen reiser seg for å lese disse gamle med akk så velkjente ordene:

“Det skjedde i de dager at det gikk ut et bud fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall….”

FOTO: Canva

 

FOTO: Canva

 

Etter noen uker med forberedelse til surdeigsbakst er jeg faktisk i full gang!  Hovedingrediensen for å lykkes med surdeig er en “potent” surdeigstarter som inneholder en kultur av gjær og melkesyrebakterier. Jeg har brukt god tid for å bygge opp min starter og delt den i flere deler slik at jeg alltid har en klar starter å bruke. Nå har jeg kontinuerlig tre stående i kjøleskapet og en på benken. Starterene i kjøleskapet mater jeg en gang i uken, lar de sirkulere slik at alle i løpet av en måned friskes opp! På den måten har jeg laget en god rutine for både mating og baking.

FOTO: Canva

 

Baking med surdeig går langt tilbake i historien. Det antas at surdeigsbaking oppsto ved jordbrukets opprinnelse i området øst for Middelhavet for mer enn 10000 år siden. Surdeig har siden blitt brukt til brødbaking helt frem til en gang på 1800-tallet, da bakegjæren kom og muliggjorde brødbaking på rekordtid. For å effektivisere produksjon har noderne industribaking etter hvert lagt til flere og flere ingredienser for å få fart på bakeprosessen. De har imidlertid trukket fra den viktigste faktoren; tid. Ved å tilsette tid til mel, vann og salt, tre essensielle ingrediensene i brødbaking, utretter naturen små mirakler.

Brød vi kjøper i butikken er som regel hurtighevede og inneholder mye gluten og antinæringsstoffer som fytinsyre. Ingredienslisten til butikkbrød er overraskende lang med mange tilsetningstoffer. Det er blitt mer og mer vanlig å tilsette ekstra gluten, enzymer og andre tilsatser for å få brødene til å heve fortere,  forlenge holdbarheten og gi bedre konsitens til brødet.

FOTO: Canva

 

Surdeigsbakst har mange helsefordeler. Først og fremst fordi det er lettere å fordøye, det gir mye mer næring og mindre antinæringsstoffer. Det blir også mindre stivelse i det ferdige bakverket, det vil bidra med tilførsel av gode bakterier til tarmen. De gode bakteriene og de organiske syrene gjør virkelig godt for magen, og når tarmbakteriene våre er glade, så bli vi også mer glade! Dette er nok en av grunnene til at surdeigsbaking har blitt så populært de siste årene.

Jeg har lenge tenkt på at jeg skulle forsøke meg på surdeigsbakst men vært litt bekymret for om det er for komplisert. Så viser det seg imidlertid at den eneste utfordringen er en ha en god surdeigstarter og endel tålmodighet. Å tålmodighet har jeg faktisk lært meg etterhvert!

I går startet jeg på en deig som i løpet av natten og tidlig formiddag har blitt til duftende julekake eller julebrød som noen kaller det det her på Vestlandet. Med to uker igjen til julaften kan vi i takknemlighet sitte å nyte en kopp kaffe og nybakt julekake mens vi venter på å få oppleve Salt sin julekonsert.

Oppskrift:

100 gram fresh surdeig
100 gram smeltet smør
3,5 dl melk
1 egg
550 gram siktet hvetemel
100 gram sukker
2 ts malt kardemomme
150 gram rosiner
Smelt smøret og ta gryta av plata og hell i melken (ikke over 37 grader). Ha surdeigstarter i en bolle. Hell melkeblandingen over surdeigstarteren og rør. Bland i egget. Ha resten av ingrediensene, men hold tilbake ca 100 gram mel til du vet hvordan konsistensen blir. La deigen hvile 1 time, brett 3×30 min. Form til en julekake. La hvile i hevekurv 1 time og deretter ca 18 timer i kjøleskap. Pensle med egg. Stekes midt i ovnen i ca 40 minutter på 190 grader, eller til kjernetemperatueren er 95 grader. (Kilde – Surdeigshimmelriket)
FOTO: Canva