Jeg lager all mat selv, men er ikke så veldig glad i fisk så det faller lett ut av menyen. Noe fisk er jeg imidlertid glad i og det er litt sære hverdagsretter.
Boknafisk, lettsaltet torsk og bacalao er nok noen av mine favoritter. Lettsaltet torsk går inn i hverdagsmiddagene, men boknafisk og bacalao har liksom ikke vært innenfor det jeg har tenkt går an for meg å lage. Men skal man spise fisk er det viktig å spise noe en faktisk liker. Da våkner kanskje smaken på fisk generelt og repertoaret kan utvides sakte men sikkert!
Jeg tok mot til meg for et par uker siden og skulle lære meg å lage bacalao. Meny hadde klippfisk på tilbud så jeg fant en oppskrift og gikk til innkjøp av ingredienser. Alt var i hus og jeg startet med godt mot. For å gjøre den historien relativt kort, resultatet ble ikke direkte imponerende. Spiselig ja, smakfullt, nei! Men jeg gir meg ikke så lett! Jeg ville prøve på nytt, men denne gangen har jeg funnet en annen oppskrift. Vet egentlig ikke om akkurat det gjør noe forskjell, men det er lov å håpe! Klippfisken ble iallfall lagt i vann etter instruksjonen på pakken!
FOTO: Ingleson
Jeg fulgte videre oppskriften Klassisk bacalao fra Aperitif til punkt og prikke!
Poteter, løk og paprika ble skåret opp og chili ble finhakket. Jeg har imidlertid en lei tendens til å klø meg i øynene og med løk og chili på hendene blir det ofte en tårevåt fornøyelse! Etter noen meter med tørkepapir og litt snufsing ble alt lagt lagvis i kasserollen dekket med vann og tomatpure. Gryten var så klar til å kokes opp på middels varme og småkoke på svak varme en drøy time. Jeg valgte ut fra egne husmoderlige vurderinger og koke den i to timer og det ga et ypperlig resultat! Jeg tror jammen jeg kan legge til en ny rett på repertoaret! Bacalao fra Portugal med norsk klippfisk laget helt fra bunnen!
FOTO: Ingleson
DETTE ER MIN BLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!
Det har gått litt i rykk og napp med meg, men stort sett baker jeg brød jevnlig. Det er godt og ikke minst sundt for kroppen! Oppskriften er enkel og grei og resultatet blir stort sett velykket. Nå har det imidlertid vært noen måneder hjemmefra for både meg og gubben så det er godt å lande litt hjemme. Gubben og jeg har bidratt til å skape et nytt og vakkert hjem for Mari og nå er vi i mål!
Det har imidlertid ikke vært sunt kostholdet som har preget denne perioden. Derfor er det godt å komme tilbake i normal rytme noe som innebærer grovbrød, 5 om dagen og sunne middager. Heldigvis er jeg glad i å lage mat så det å få kostholdet på stell igjen er en sann glede.
Jeg har brukt mange ulike oppskrifter opp igjennom tiden, men endt på “Enkelt hjemmebakt brød for nybegynnere” av Bollefrua. Det bruker jeg til brød og rundstykker og får alltid et godt resultat. Ofte setter jeg deigen til kaldheving over natten så blir det ferskt bakst til lunch!
FOTO: Ingleson
Ingredienser:
( 2 brød)
700 gram siktet hvetemel eller speltmel 100 gram sammalt grov hvete eller spelt 100 gram sammalt grov rug 0,5 pakke tørrgjær 50 gram havregryn 50 gram sesamfrø 50 gram linfrø 7 dl godt lunkent vann 10 gram salt
Forvarm ovnen til 250 grader mens deigen hever andre gang. Sett en liten ovnsfast bolle med vann i ovnen. Etter ca 30 minutter heving setter du brødene inn, midt i ovnen på en rist, lukk ovnsdøren og skru varmen umiddelbart ned til 210 grader. Stek brødene i 40 minutter. Avkjøl brødene på rist.
Jeg er av de som går i hi om vinteren. Kalde januardager og mørke roper mere på en dag i go´stolen framfor en dag ute i naturen. Når februar nærmer seg er det imidlertid litt lys i tunellen. Solen har snudd og det går mot lysere tider. Det er til og med mulig å gå en tur ut. Jeg elsker havet enten det er stille sjø eller litt forblåst. Havet gir ro til sjelen samtidig som det minner meg om at det finnes en verden der ute med mennesker med en helt annen hverdag. Det er lett å drømme seg bort og i dag drømmer jeg om sommer og sol. Da er det godt å ta en titt på bilder fra i fjor og minnes lyse sommerdager!
Det er mange stunder i livet jeg husker med tilbake på med takknemlighet og glede fordi alt klaffa. Det kan ha vært helt enkle hverdagslige ting, ferieturer, spesielle livshendelser eller gode øyeblikk med kjente og kjære. Denne sommeren har det egentlig vært ganske hektisk hele tiden med fokus på mange praktiske oppgaver, endel nødvendig reising og ulike familiesammenkomster. I tillegg opplevde vi at et nært familiemedlem ble rammet av et alvorlig hjerteinfarkt men med lykkelig utgang. Det er lett å tenke at man etter en sånn litt hektisk periode har fått lite plass til ferieopplevelser og storslåtte øyeblikk. Når jeg imidlertid går igjennom bildene fra det siste halvåret viser de en helt annen historie.
MÅBØDALEN Foto: Ingleson
Jeg er ingen fotograf, men jeg liker å ta bilder og jeg elsker naturen. Jeg er også opptatt av å leve veldig i nuet, noe som gjør at jeg ofte fester de sterkeste øyeblikkene på netthinnen eller fanger de på øyeblikksbilder på kamera. Det å ta bilder er for meg en måte og forsøke å fange et øyeblikks sekund for senere å kanskje minnes hendelsen, sinnsstemningen og følelsene. Det handler ikke så mye om hvor jeg var og når jeg var der. Det har jeg i lagret i min indre “hardisk”.
Akkurat denne sommeren har det vært godt å hente frem alle bildene som er tatt. Det er nå jeg ser hvor lite som skal til for å sette i gang hukommelsen og minnes øyeblikk av lykke selv når dagene gikk i hurtigtogsfart.
FOTO: Ingleson
Det som går mer og mer opp for meg er hvor viktig det er å tilstede i de små øyeblikkene. Med alderen er det noe jeg er blitt flinkere til i tillegg til at jeg sliter med konsentrasjon og de å ha mange tanker i hodet på en gang. “Bivirkningene” av det er altså den evnen jeg har fått til å forevige disse små øyeblikkene helt inn i sjelen. Et slags sjelelig og mentalt fotografi. Når jeg så setter meg ned og ser på de bildene jeg har tatt, er det akkurat som øyeblikket kommer tilbake så jeg får gjenopplevd gledene på nytt og på nytt.
Så er det altså litt sånn at det som for andre ser ut som tilfeldige enkeltbilder helt uten en rød tråd, for meg blir en eventyrreise i gode opplevelser og sterke minner. Samtidig er jeg overbevist om at det finnes mennesker der ute, mennesker som har vært i de samme omgivelsene og sett det samme tingene som også kan oppleve å “vekkes” av minner og som på den måten draes tilbake til en annen tid med helt andre opplevelser men allikevel på de samme stedene.
Å dele bilder blir for meg en invitasjon til vandring i eget liv og en titt på den vakre naturen vi har i Norge!
FOTO: Ingleson
DETTE ER MIN BLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!
Jeg har ofte sett på gamle ektepar og beundret evnen til å holde sammen i «gode og onde dager». Etterhvert som årene går og vårt ekteskap nærmer seg tyve år er det plutselig enklere å forstå.
Etterhvert er har det dannet seg et bilde der det en velger å investere vokser og gir mer og mer avkastning etterhvert som tiden går. Vi har selvfølgelig hatt våre kriser, men etterhvert som tiden har gått og krisene har glidd over, har vi vokst oss sammen.
Det som startet med en mild forelskelser har vokst seg til solid kjærlighet og samhold. Vi har taklet storm og uvær, men høster mer og mer sval sommervind og lyse sommernetter! En spire slo rot og utviklet en sterk stengel som står i alt slags vær.
FOTO: Ingleson
Dessverre finnes det mennesker som mener mye om andres liv og leven. Ikke alle mennesker unner sine medmennesker vel og gjør det de kan for å skape splid og intriger. For oss har det imidlertid bidratt til samhold og styrke. Vi har opplevd at kjærligheten er sterkere enn sladder og destruktive handlinger.
FOTO: Sera Bellic on Flickr
Vi har alltid støttet oss til hverandre, familie og venner som vil oss vel. Selv har jeg verdens flotteste svigermor som til enhver tid har sett og forstått lyset som en gang ble tent i våre hjerter!
FOTO: Ingleson
I år har vi vært sammen i 20 år. Sammen har vi skapt mange gode minner og nå er vi klare til nye opplevelser og å skape flere minner. Hver dag er en gyllen mulighet og sammen klarer vi det meste. Jan Erik stødig som fjell og jeg brusende som en foss i vårflommen!
FOTO: Ingleson
DETTE ER MIN BLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!
I det siste har tankene vandret rundt fortid, nåtid og fremtid! Vi mennesker har lett for å tenke at fortiden har et sterkere grep om nåtid og fremtid enn den virkelig har. Selvfølgelig er vi alle et resultat av årene vi har levd og det vi har opplevd, men det er ikke ensbetydende med at vi er dømt til å følge den samme veien videre.
De senere årene har forskning peket på at en kan redefinere opplevelsen av fortidens grep ved å gjøre tidlige erfaringer og hendelser mindre sentrale i definisjonen av hvem vi egentlig er som mennesker og hvilke muligheter som faktisk ligger foran oss i fremtiden.
FOTO: CC0 Offentlig domene – Gratis for personlig og kommersiell bruk. Ingen attribusjon kreves
I et intervju på Radio Rock kommer Øde Nerdrum med nøkkelspørsmålet alle menneskemøtere burde være opptatt av:
Hva var det som skjedde i barndommen som du vil gjenskape i ditt voksne liv? Hva var bra og verdifullt? Hva var fint samtidig som noe var vondt? Hva godt kan vi forsterke sammen? Det kan være en utrolig liten del av en barndom, men noe som allikevel kan forstørres, som ikke må glemmes i alt det vonde som også kan ha skjedd.
Videre understreker han:
Jeg hiver meg ikke på tenk positivt bølgen. Dette er noe annet – å ta både sorgene, påkjenningene, sårene og skadene på alvor, men samtidig forsøke å utforske hvor og hvordan vi får kraft til å gjennomleve, leve med og bære det. På samme måte som vonde minner kan bli trigget, kan gode minner bli trigget.
Noen ganger er det på tide med en “traumepratpause”. Det kan nemlig være viktig å arbeide med balansen i fokus på det smertefulle og det vakre, og hente fram ulike perspektiver ved det å leve og det å være menneske. Å ta livet på alvor, handler om å ta både det vonde og det gode på alvor.
Jeg har både gode og mindre gode minner fra barndommen. De gode minnene har jeg båret innerst inne i mitt hjerte og gjenskapt dem så ofte som mulig. For meg gjenskapes gode minner og følelse av indre ro i hovedsak ved havet og på fjellet. Da gjenkaller kroppen de gode minnene og tankene vandrer bekymringsløst omkring i nuet. All indre uro forsvinner og kroppen kjennes befriende lett ut!
FOTO: Ingleson
DETTE ER MIN BLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!
Omgivelsene påvirker oss. Derfor er det utrolig viktig å omgi seg med mennesker som vil oss vel. Vi mennesker trenger både familie og venner, men vi er også en del av en sosial gruppe der vi bor enten det er i en storby eller på landet. Enkelte miljøer er mere gjennomsiktige enn andre, og de fleste av oss opplever perioder i livet å utsettes for stor grad av «uformell sosial kontroll” enten det er på jobb, i venneflokken, nabolaget eller nærmiljøet der vi bor.
Sosiale kontroll beskrives ofte som et sett med regler og uskrevne norme som danner grunnlag for hva som er godtatt og hva som ikke er godtatt. Sosial kontroll kan være av positiv art, men det kan også være svært negativt og destruktivt. Negativ sosial kontroll er ofte i form av mobbing, press, trusler eller tvang og det utøves for å sikre at enkeltpersoner lever i tråd med nærmiljøets / gruppens normer. Enkelte ganger kan det også være et middel for å oppnå høyere status og mere makt i gruppen.
Forfatteren Tor Jonsson skapte i sin tid begrepet “Bygdedyret”. Han var oppvokst i Gudbrandsdalen og beskrev den trangsynte mentaliteten som regjerte på mindre steder der. Beskrivelsen omfavnet i stor grad negative sider av livet på den norske landsbygden. På bygda var det i gamle dager som oftest presten, læreren og lensmannen som stod for den formelle sosiale kontrollen mens de såkalte “Sladrekjerringene” tok seg av den uformelle sosiale kontrollen.
Det er lett å tro at samfunnet har utviklet seg betraktelig de siste tiårene når det gjelder dette med sosial kontroll, men forskning viser at sladder og bakvaskelse fortsatt påvirker oss sterkere enn nøktern og nøytrale informasjon. Det kan altså se ut som både «Bygdedyret» og “Sladrekjerringene” lever i beste velgende også i våre dager.
Min påstand er at vi rett som det er støter på disse skapningene og de fortsatt er istand til å gjøre ubotelig skade. Det er nemlig ikke slik at de bare finnes på landet eller i små miljøer. Mobiliteten i samfunnet bidrar til at vi flytter mere på oss, så plutselig “popper” de opp på plasser en ikke ante de kunne slå rot.
Utfordringen er at både “Bygdedyret” og “Sladrekjerringa” ofte dukker opp i forkledning. Først sjarmerer de oss med fortryllelse, vennlighet og hjertevarm oppmerksomhet. De fleste av oss overveldes og aner fred og ingen fare. Så, litt etter litt, dukker det opp en annen side. En siden der egoisme og løgnaktighet går hånd i hånd med falskhet og bedrag. Med sitt “Janusansikt” viser “Bygdedyret” og “Sladrekjerringa” seg fra to forskjellige sider. En til glede og oppmuntring for noen, en annen til fortapelse og sosial katastrofe for andre.
Sladder, rykter og beskyldninger er næringsrik kost for “Bygdedyret” og “Sladrekjerringa”. Det er faktisk en forutsetning for deres eksistens! Å snakke usant og sladre ondskapsfullt om noen bidrar nemlig til å opprettholde egen posisjon eller øke status på bekostning av andre.
Vel så viktig er det at noen lytter og bringer budskapet videre helt uavhengig av om de tror på det eller ikke. Både “Bygdedyret” og “Sladrekjerringa” er avhengig av en form for “menighet” eller et “publikum” som i “beste mening” nikker samtykkende og sprer “budskapet” videre. Det er nemlig nødvendig for å ivareta egen sosial status i gruppen. Det er disse jeg våger å kalle for “Trollpakk”. De som sørger for at sladderen, ryktene og beskyldningene får bein å gå på!
Alene og nokså skadeskutt sitter enkeltmennesker eller hele familier igjen helt til de kanskje velger å pakker snippesken, flytte for å redde stumpene av det som en gang var et godt liv.
Jeg er overvektig, faktisk ekstremt overvektig ut fra BMI kalkulatoren. Det er for så vidt lett å konstatere ved et raskt blikk i speilet. Overvektig har jeg vært i mange år uten at det har plaget meg noe spesielt. Det har imidlertid, de siste årene, blitt så ille at det i praksis er blitt for tungt å leve med.
Jeg er ikke av de som påfallende er opptatt av utseende utover det å kle meg i tøy som sitter pent og som jeg føler meg vel i. Jeg har alltid hatt det mange kaller ”former” og levd godt med det. Overvekten har imidlertid plaget meg i forhold til fysisk mobilitet og en krevende helsesituasjon.
Den 31. august innlemmet jeg mine lesere om et prosjekt jeg har kalt “Min kostholdsreise”. Jeg hadde siden mars forsøkt å gå ned i vekt uten å lykkes helt. Jeg trengte derfor hjelp til å endre fokus og skaffer meg ny kunnskap for å få til en varig endring av kostholdet. Jeg var ikke ute etter å slanke meg, men jeg trengte ”et spark bak” for å bli mer mobil og få til en varig kostholdsendring.
Jeg valgte et lavterskeltilbud til oss som ønsker en slik livsstilsendring, og som går under navnet Frisklivssentralen. Her i Moss er det et tilbud som har fått veldig bra tilbakemeldinger, så jeg kastet meg ut i det.
Kurset bygget på noe så enkelt og kjedelig som Helsedirektoratets kostråd. Det var altså ingen vidunderkur men kunnskap de fleste av oss har lært om på skolen. Det stod egentlig ikke på kunnskapen, men på vanene. Jeg hadde nemlig en mistanke om at vanene mine ikke var helt i tråd med disse rådene. (U)vaner er nemlig noe av det som er vanskeligst for oss mennesker å endre!
FOTO: Ingleson
Kurset varte i 5 uker og det var mest opp til oss deltakere å bruke kunnskapen og det vi gikk igjennom til å endre uvaner og få et sunnere kosthold. Jeg er heldigvis av de som går helt inn i det jeg bestemmer meg for så jeg fulgte rådene. For meg handlet det i stor grad om å få i meg nok frukt og grønt hver dag og mindre fett og meieriprodukter.
Det å få i meg frukt og grønt var lettere enn jeg trodde. Det å få i seg mindre fett og meieriprodukter noe mere krevende. Jeg bestemte meg for hva som var viktig for meg å beholde for å klare en varig endring og hvordan jeg kunne redusere på andre punkt:
Jeg skulle unne meg Bremyk på brødskivene, men ha magert pålegg.
Jeg skulle også unne meg Kaffefløte i de to kaffekoppen jeg drikker.
I matlagingen derimot var målet å skjære ned på fettmengden, og følge rådene Helsedirektoratet gir.
FOTO: Ingleson
For meg har det på denne kostholdsreisen vært svært viktig å presisere at den handler om helsesituasjon og ikke kroppsfokus. Studier viser nemlig at dagens kroppsfokus er forbundet med alvorlig “uhelse” ogbidrar til å øke risikoen for spiseforstyrrelser, depresjon og andre psykologiske plager.
Karbohydrater var nok det som var lettest å jobbe med. Det er blitt til at jeg baker grovt brød. og jeg spiser i liten grad kaker og søt gjærbakst! som tilbehør middag har jeg i stor grad hatt grønnsaker, poteter eller byggrynsris og så det har funket fett! Jeg har klart å innføre fisk i kostholdet en til to ganger i uka. Utover det har jeg skåret ned på bruken av rødt kjøtt. Det har jeg kun tre ganger i uka og i mye mindre mengder enn før. Kylling har vært et utrolig godt alternativ!
FOTO: Ingleson
Sist men ikke minst har jeg lært å lese produktinformasjon nøye og fokusert på fettinnhold, fiberinnhold og sukker innhold i tillegg til antall kcal. Der har jeg hatt mye å lære i forhold til fettmengde. I innleggene mine får du en mer detaljert oversikt over selve prosessen!
Så hvordan har det gått?
Det har gått over all forventning. Jeg har tatt til meg kunnskapen, klart å implementere det sakte men sikkert i kostholdet på en måte jeg tror har endret vanene mine. Så langt har jeg gått ned gjennomsnittlig 300 g i uka. Målet var å ned 10 kg fra mars og det har jeg faktisk klart! Det mest spennende er at dette er har blitt det jeg ønsket meg, en stabil kostholdsendring. Nå har jeg satt meg et nytt mål fordi det er bra for helsa mi. Jeg tror nemlig at denne kostholdsendringen kan bidra til en forsiktig vektnedgang som holder over tid!
Dagene går fort og vi er allerede kommet til 17. januar. I løpet av de 11 siste årene har det blitt mange turer over fjellet og værforholdene har vært svært varierende. Vi har hatt alt fra de vakreste turene en kan drømme om vår, sommer og høst til snøkaos og kolonnekjøring om vinteren. Det er heldigvis ikke ofte vi har måttet ty til Filefjell, men det har skjedd to ganger. Filefjell svikter ikke når de fleste fjellovergang må gi tapt!
Det siste døgnet har det vært realt “ruskevær” i vest og en skal være godt skodd for å legge over fjellet i slikt vær. Heldigvis har vi en stødig bil med gode piggdekk, så under slike forhold er det kun sjåføren det står på. Jan Erik er imidlertid en habil sjåfør såvel på sommer. som på vinterføre! Han har mang en gang bragt oss trygt over fjellet.
FOTO: Ingleson
Statens vegvesen gjør også en fantastisk jobb. På riksveinettet i Norge er det 23 fjelloverganger og de gjør alt de kan for å holde overgangene åpne for fri ferdsel året rundet. Vi sjekker alltid vær- og føreforholdene før vi skal kjøre over fjellet og følger rådene som gies.
Husk varmt tøy, mat og drikke.
Sørg for å ha nok strøm eller drivstoff på bilen.
Når sant skal sies er det etterhvert blitt litt mer krevende å reise over på vinterføre. Turene er lange nok i seg selv om ikke en skal ha dårlig vær underveis. Personlig liker jeg derfor når fjellovergangene begynner og snøen smelter. Tiden fra april til september er best og jeg elsker Hardangervidda når en trenger en ren transportetappe!
FOTO: Ingleson
…. men nå er det vinter med realt vintervær. Kveldsmørket har senket seg og jeg stunder hjem til go´stolen, ullteppet og en deilig kopp med kaffe!
FOTO: Canva
DETTE ER MIN BLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!
Jeg er av de som tidvis er glad i å ta naturbilder eller bilder av helt hverdagslige ting. Derfor har jeg plukket ut ett blinkskudd fra hver måned i 2021 for å se året fra et billedlig perspektiv. Mange fine stunder og gode opplevelser!
FOTO: Ingleson
JANUAR: Ferdig strikket “Temperaturteppe” fra 2020 der temperaturer mellom – 15 og 28 grader bestemmes ved årets begynnelse og dagens temperatur strikkes i form av en rille hver dag i 365 dager.
