FOTO: Ingleson

 

Mens krigen raser i Ukraina og vestlige stiller seg solidarisk med ukrainerne lider palestinerne i Gaza og på Vestbredden. Jeg mener ikke det er riktig å sette menneskelig tragedie opp mot hverandre, men jeg tillater meg å undre meg over hva som settes på dagsorden av norske medier og hva som er “comme il faut” å ta stilling til i norsk politikk.

De fleste av oss har hørt om Midtøsten-konflikten, PLO, Yasir Arafat, Oslo-avtalen og stadig nye fredsforhandlinger, men hvordan hverdagen i de okkuperte områdene faktisk er har, etter min mening, stilnet fordi vestlige land har klare politiske og økonomisk bindinger til den ene parten; Israel. Spesielt har utspillet fra USAs tidligere president fra  Donald Trump komplisert fredsbestrebelsene ytterligere ved å anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad og flytte ambassaden dit.

I 1948 ble staten Israel opprettet. Det skjedde gjennom krigføring og på bekostning av den palestinske befolkningen som bodde i området fra før. Siden da har konflikten vært preget av et skjevt maktforhold: et militært sterkt Israel med stor støtte fra USA på den ene siden, og et delt palestinsk folk uten en egen stat på den andre. Mange palestinere har levd under israelsk okkupasjon siden 1967 –  en okkupasjon som i økende grad blir omtalt som apartheid.

Det sentrale spørsmålet i konflikten er hvem som har mest rett til å kontrollere og bo i området. Helt siden Israel okkuperte de siste palestinske områdene i 1967, har staten drevet utbygging av israelske bosettinger på Vestbredden, i strid med folkeretten. I dag bor det mellom 650 000 og 800 000 ulovlige bosettere på Vestbredden, som inkluderer Øst-Jerusalem.

FOTO: Canva

 

Forholdet mellom Israel og palestinerne er verdens vanskeligste konflikt og våren 2022 konkluderte FNs spesialrapportør med at Israels 55 år lange okkupasjonspolitikk er apartheid. Israelsk apartheid innebærer i praksis at palestinerne blir undertrykt, diskriminert og forfulgt på rasistisk grunnlag, basert på deres identitet som palestinere. Innen folkeretten anses apartheid for å være en forbrytelse mot menneskeheten. Også flere personer med autoritet på feltet har kalt Israels politikk mot palestinerne for apartheid, inkludert Sør-Afrikas erkebiskop og Nobel fredsprisvinner Desmond Tutu, og FNs tidligere general-sekretær, Ban Ki-moon.

Konflikten blir enda mer grotesk når halvparten av Gazas innbyggere faktisk er barn under 18 år. Det eneste disse barna kjenner et et liv i et ødelagt samfunn men materiell nød, utrygghet og terror. Vannsystemene og avløpssystemene er ødelagt og strøm har innbyggerne kun et par timer i døgnet. Nesten hver uke rykker Israels hær inn i Gaza og ødelegger avlingene og i 2022 er det registrert 812 skytinger mot bønder og fiskere. Skyting mot sivile som rammer befolkningens tilgang til mat.

FOTO: Israel Defense Forces, CC BY-SA 2.0 Wikimedia Commons

 

Ship to Gaza Norway (STGN) er en politisk og religiøst uavhengig organisasjon for enkeltpersoner og organisasjoner som vil arbeide for at folkeretten skal gjelde også for Gazastripen med fokus på:

  • Kollektiv avstraffelse er et brudd på folkeretten: Fri Gaza – hev blokaden NÅ!
  • Ship to Gaza Norway bygger på solidaritet med den palestinske sivilbefolkningen på Gazastripen.
  • Ship to Gaza Norway bygger på ikke-voldelig motstand mot den israelske okkupasjonen.

Ship To Gaza Norway har siden 2008 sendt båter til Gaza. I disse dager setter en ny ekspedisjon kursen sørover for å besøke havner i Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland, Wales, England, Skottland, Irland og Frankrike. Målet er å spre informasjon og inspirere til aksjoner som kan bidra å sette søkelyset på hvordan Israel systematisk og brutalt ødelegger livet til palestinerne. Fra Frankrike settes kurse mot Gaza. Målet er å bryte den ulovlige blokaden av Gaza som har vart i hele 16 år.

I dag ble ekspedisjonen “sparket i gang” her i Bergen der båten ble offisielt døpt” Handala” etter den 10-åringe flyktningegutten som symboliserer palestinsk motstandskamp.

FOTO: Ingleson

 

Kilder:

FN sambandet

Store norske leksikon

Ship to Gaza

FOTO: Canva

 

Påsken er ofte omtalt som «den stille uken» og langfredag er ofte beskrevet som en nitrist dag i påsken. Som troende er imidlertid påskehøytiden den flotteste høytiden i året for meg. Påsken handler, for oss kristne, om åtte dramatiske dager i Jerusalem for snart 2000 år siden. Samtidig handler det om våre liv på den måten at det handler om menneskelivets høyder og dybder, sorger og gleder. Påsken er den eldste av kirkens fester, og feiringen av påskemorgen – eller rettere sagt påskenattens drama – er utgangspunktet for all kristen gudstjenestefeiring.

FOTO: Canva

 

I nyere tid er skikken med å samles til påskenattsmesse i nattens mulm og mørke tatt opp igjen også i mange norske kirker. Påskens fortelling, som er selve den kristne grunnfortellingen, har preget og formet ettertiden mer enn noen andre, og gitt inspirasjon til kunsten, litteraturen og musikken.

Begivenhetene beveger seg om to hovedakser, som er gjenkjennelige og like aktuelle i moderne menneskers liv. Den ene er liv og død. Den andre er skyld og soning. Dette er grunntema i ethvert menneskes liv, og det er nok derfor påsken aldri slutter å gripe oss. Det gjelder ikke bare dem som definerer seg som troende, men en langt videre krets.

FOTO: Canva

 

Påskens historie om oppstandelsen er en høylytt protest mot alt som bryter mennesker ned. Døden og livet er de sterkeste motkrefter som kjemper mot hverandre hele tiden. Når historien i biblene forteller oss om Jesu død og oppstandelse, er det et viktig og nødvendig grunnlag for menneskelig forsoning. For når døden er «beseiret» og livet er vunnet er det ingenting som kan stoppe mulighetene for forsoning. Heller ikke den forsoning som må til mellom mennesker som av ulike grunner er splittet.

Denne forsoningen kommer imidlertid ikke av seg selv, den må vi slite oss igjennom. Vi må gå i oss selv, innrømme feil, legge bitterheten til side, vise sårbarhet og vilje til å gå videre i livet. Ikke uten sår, ikke uten arr, ikke uten det å være preget på sjelen og i sinnet og i hjertet. Det å kunne gå oppreist med nytt håp forutsetter en slik forsoning.

FOTO: Canva

 

For meg er gudstjenesten den 1. påskedag årets flotteste og viktigste gudstjeneste. Det er ikke bare det at vi ferier selve oppstandelse, men alt dette rommer av håp og glede.  Denne påsken feries imidlertid under en himmel av en krig som på ett år har økt i sin grusomhet. Folk lider! I disse dager er det lett å tenke at ingen ting nytter. Samtidig ser vi at mennesker gjør sitt ytterste for å hjelpe krigens ofre og de som flykter. Det gir håp! Håpets styrke ligger nemlig i hver lille handling vi enkeltmennesker gjør og summen av disse handlingene.

FOTO: Ingleson

 

FOTO: Nettavisen/Canva

 

Nettavisen har i dag følgende innlegg: Statsadvokaten trosser Viggo Kristiansen i støttespillernes pengekrangel. Overskriften er etter min mening direkte misvisende og viser til en sak omtalte i Nettavisen forrige uke.

Forrige uke skrev samme journalist, Farid Ighoubah, at Viggo Kristiansen skal ha «kastet seg inn i pengekrangelen til sine egne støttespillere» Han påstår i dette innlegget at Viggo Kristiansen i brev til lagmannsretten unnlot å nevne Helland og Pedersens for deres mangeårige arbeid.

“I et brev han sendte til Borgarting lagmannsrett i februar trekker han fram at han mener flere av støttespillerne, som han nevner ved navn, burde få betalt for den innsatsen de har lagt ned i arbeidet med å få ham frikjent. Han skriver blant annet at de «fortjener hver krone”

Hvis en tar seg tid til å lese dagens innlegg nærmere fremgår det tydelig at brevet det siktes til, sendt inn av Viggo Kristiansen, ikke har noe med selve pengekravet å gjøre. Det Viggo Kristiansen har gjort er å sende inn et brev med en innsynsbegjæring i de dokumentene som er innsendt lagmannsretten i forbindelse med pengekravene da hans tidligere advokat Arvid Sjødin ikke jar gitt han dette. Dette understrekes videre fra tydelig av statsadvokat Johan Øverberg at hans uttalelse ikke er å regne som et motsvar til dette brevet slik man lett kan tro ut fra journalistens spekulative overskrift og billedbruk.

«Påtalemyndigheten er bedt om å uttale seg før lagmannsretten tar endelig stilling til om støttespillerne skal få betalt for jobben de har gjort. Dette brevet er ikke som et motsvar til Kristiansens brev som først og fremst var en innsynsbegjæring han sendte for å få dokumenter han ikke hadde fått fra sin tidligere advokat Arvid Sjødin»

Viggo Kristiansen har ikke på noen måte kastet seg inn i den såkalte pengekrangelen som journalist Farid Ighoubah feilaktig antyder. Når det gjelder Viggo Kristiansens og hans holdning til de som frivillig har jobbet for gjenåpning av sakens hans er Viggo Kristiansen, etter min mening, i sin fulle rett til å mene hva akkurat det han vil.

FOTO: Canva
FOTO: Ingleson

 

Det er palmesøndag og de fleste har kommet seg ut av byen og opp i påskefjellet. I Sør-Norge viser påskeværet seg fra sin beste side. Flere nyhetssendinger melder om strålende solskinn og fantastiske skiforhold for alle som har tatt turen til fjellheimen. Å jeg unner alle påsketurister hver eneste solstråle!

Selv er jeg vokst opp med ski på beina, og påsken var intet unntak. Jeg har imidlertid aldri likt å gå på ski, jeg har hatet det. En medvirkende faktor til det var nok at jeg gjennom hele barneskolen opplevde at skitur var den eneste aktiviteten vi hadde i gymtimene på vinterhalvåret. Med en lysløype rett i nærheten av skolen var det nok en lettvint løsning for læreren, men definitivt et helvete for de av oss som ikke gikk aktivt på ski. Lysløypa var litt i lengste laget for en vanlig skigåer.

I hated it – I hated it – and I hated it!

Etter hvert som årene har gått er derfor «by påske» blitt min greie. Jeg har alltid hatt mulighet til å gjøre som jeg vil deler av påsken fordi den yngre har reist bort med sin far halvparten av alle ferier. Skiturer og friluftsliv har vært hans greie.

FOTO: Webkamera Gol

 

Det som er så uendelig deilig med å være i byen i påskeferien er at de fleste reiser bort. Gatene fylles da av mennesker som liker et litt roligere tempo og som forhåpningsfullt venter på å få en forsmak på våren. Å akkurat disse dagene, når alt går litt saktere, hender det faktisk at sola litt overraskende finne på å skinne fra en knallblå himmel. Solstrålene er da akkurat så varme at en fristes til å sette seg i ned i solveggen, eller på en kafe, for så å dristig seg til å kneppe opp ytterjakka og nyte hvert sekund av varme som sola gir. Det er praktisk talt helt vidunderlig!

Dette er min hverdagsblogg. Så når skrivelysten tar overhånd og tankene finner veien til tastaturet lar jeg hverdag være hverdag, og tar en tur innerst i sjelen for å speile det mange kaller et liv! Nedenfor finner du linker til mere stoff om bloggen og hva jeg skriver om.

MEDLEMSGRUPPE

BLOGGSIDE

INSTAGRAM

 

FOTO: Canva