FOTO: Canva

 

Fredagskvelden har senket seg etter en rolig uke i heimen. Noen ganger er det utrolig god å komme hjem, la hverdagene finne sin egen rytme og kjenne at en hører til. Noe av det jeg setter mest pris på er å ha overskudd og tid til helt hverdagslige ting. Stå opp om morgenen, lese avisene, få med seg nyheter og pusle med dagligdagse aktiviteter.

FOTO: Canva

 

Å akkurat sånn har denne uken vært! Når dagene også gir rom til hjemmelaget mat og tid til  målrettet handling av matvarer for å dra nytte av ukens tilbud. Det er ikke til å komme fra at prisene på mat har økt såvidt mye at jeg forsøker å planlegge ukemenyen etter matbutikkenes tilbudsaviser. Det er imidlertid et privilegium å ha tid til å styre ukemenyen etter hva som er i sesong. Så må det imidlertid sies at de ulike butikkene stort sett reklamerer for de samme varene til omtrent de samme prisene.

FOTO: Skjermdumt “Kupp”

 

For to uker siden satt jeg ord på det å være overvektig og slite med å komme seg ned i en vekt helsa har det godt med. I innlegget “Fet, men fattet” satt jeg  ord på det faktumet at vekta skaper for store utfordringer helsemessig. Jeg har lenge vært overvektig og levd relativt godt med det. Når det blir smertefullt og fysisk begrensede er det rett og slett ikke gøy lenger. Derfor har jeg søkt hjelp på overvektsklinikken.

FOTO: Ingleson

 

Det å gå til det skrittet kan tidvis føles skambelagt, men hvis det kan gi meg et bedre liv er det definitivt verdt det. Så er det definitivt ingen kvikkfiks. Selv om det finnes medisiner og mulighet for operasjon er det å klare det meste selv for meg hovedfokus. Det betyr ikke at jeg mener medisinsk hjelp til vektnedgang er uaktuelt eller et dårlig alternativ. Jeg tenker bare at grunnlaget for all behandling er et godt kosthold. For meg betyr det i praksis en “diett” uten sukker og karbohydrater, dog ikke en ren Lavkarbodiett. Fravær av fet mat er nemlig en stor del av pakka!

FOTO: Ingleson

 

Så langt har det gått greit. Jeg må imidlertid innrømme at det å holde seg borte fra hvetemel og sukker krever viljestyrke. Det er utrolig hvor fristende hvetebakst og sjokolade er når en ikke skal ha det. Det er imidlertid en god motivasjon å jobbe seg mot mindre smerter og mer fysisk frihet. Når leddene “knirker” og knærne “streiker” er det på tide å tenke langsiktig. Jeg blåser i utseende, jeg har alltid vært fet, men jeg vil ha muligheten til å bevege meg uten smerter og unngå søvnløse netter.

FOTO: Canva

 

Frokost:

Cottage cheese/yoghurt/skyr med 1/2 eple og 6 valnøtter

Frø knekkebrød  salt pålegg med grønt

Lunch:

Proteinshake med Cottage cheese/yoghurt/skyr frø og bær

Frøknekkebrød  salt pålegg med grønt

Middag:

Fisk/kjøtt/kylling 

Grønnsaker 

Bønne/linser og andre belgfrukter

Kveldsmat:

Frøknekkebrød med salt pålegg og egg

 

FOTO: Canva

 

FOTO: Ingleson

 

Jeg har vært så heldig å få tilbringe en hel uke i Oslo og bodd hos min kjære venninne Anne Hilde. Det har vært en fantastisk uke på alle mulige måter som har gått med til å møte familie og venner. Søndag var jeg imidlertid så heldig å bli invitert med på konsert av Anne Hilde, en bursdagsgave på forhånd.

«Vinger – en konsert med Christian Ingebrigtsen på Abildsø Gård».

I 2021 lanserte Christian Ingebrigtsen sitt første soloalbum på norsk, “Vinger”. Det er inspirert av bøkene “Moral Wings” av Barnaba Ruggieri der forfatteren utforsker de 12 grunnverdiene og hvordan de påvirker livene våre.

På konserten fikk vi høre låter fra det nyeste albumet samt noen av hans mest kjente og kjære sanger fra hans artistkarriere i A1.

Gjennom konserten og sangene ble vi utfordret på hvordan livet ville ha sett ut om vi våget å bygge livet vårt på disse verdiene som er kjærlighet, mot, takknemlighet, vennlighet, integritet, respekt, tilgivelse, optimisme, forpliktelse, ærlighet, tålmodighet og generøsitet.

De fleste kjenner Christian Ingebrigtsen fra boybandet A1 og noen realityserier. Det færre vet er at han er troende. I februar i år ga han for første gang ut en egen skrevet lovsang i samarbeid med Oslo misjonskirke Betlehem. 

Han ser seg ikke selv som en «tradisjonell» kristen artist, men en artist som er kristen. Han mener det finnes mange måter å forkynne evangeliet på. Han gjør det blant annet gjennom noen av sanger som han skriver. Alt med en perfekt balanse mellom skjemt og alvor.

Det ble en fantastisk konsert med de tre musikerne Christian Ingebrigtsen, Frøydis Grorud og Trond Lien. På hver sin måte tok de oss med på en musikalsk reise gjennom viktige verdier og musikalsk lidenskap.

Abildsø er blant de eldste gårdene i Oslo og ble ryddet før år 800 e.Kr. Gården tilhørte kirken i senmiddelalderen, men kom i kronens eie ved reformasjonen. Private eiere overtok fra 1651, og mange ulike familier har bodd her gjennom årene.

Gården eies i dag av Abildsø Gård AS. Jorda skjøttes av en forpakter. De som eier gården betrakter Abildsø Gård som nasjonal kulturarv og benytte den til samfunnsnyttige formål. Det viktigste satsningsområde er å forebygge frafall i skolen.

FOTO: Ingleson

 

FOTO: Wikimedia Commons

Noen ganger er det deilig å være på besøk i den byen en tidligere har tilbragt store deler av voksenlivet i. Etter vi flyttet til Bergen, er Oslo blitt til en “ferieby” vi reiser til for å besøke familie og venner. På den måten får en sett byen fra et annen perspektiv enn tidligere.

Denne uka har jeg altså være turist i egen “hjemby” og kom tirsdag med fly til Gardermoen og toget videre til Oslo sentralbanestasjon. Herfra skulle jeg komme meg videre til Bislett med trikk eller buss, noe som viste seg langt vanskeligere enn jeg trodde. Ikke fordi det er så problematisk å reise kollektivt i seg selv, men fordi jeg ikke har kjørt kollektivt i Oslo på 20 år. Hvilke ruter som går hvor og fra hvilke stoppested var derfor totalt utenfor min kontroll.

Jeg prøvde derfor å laste ned et “linjekart” på mobilen for å blir klokere, men stresset som jeg var, klønete og utålmodig klarte jeg altså ikke å finne dette. Det endte derfor med at jeg gikk fra ett trikkestopp til et annet og forsøkte meg på ulike alternativer. Etter å ha gått på og av tre trikker kom jeg tilslutt til Hegdehaugsveien å derfra klarte jeg å faktisk å finne fram. Hadde jeg fått lastet ned dette kartet hadde jeg selvfølgelig satt meg på linje 17 eller 18 til Rikshospitalet!

FOTO: Linjekart Ruter

 

Etter et utrolig koselig døgn hos den yngre, som nå har blitt pendler, dro jeg til min kjære og nære venninne for noen dager med jenteprat. Det er rart å ikke bo i samme by lenger etter 36 års vennskap. Desto viktigere å holde kontakt! Den eneste ulempen etter et så langt vennskap er at vi begge faktisk må innse at vi blir eldre. Med en gjennomsnittsalder på 61 år og en litt vel skranten helse, har vi relativt rolige dager med små prosjekter sammen. Vi er som et gammelt ektepar, dog uten hverdagskrangler.  Vi har gode dager med god stemning og lutter glede!

FOTO: Ingleson/Gudmundsen

 

Så har jeg allikevel tilbragt litt tid med min kjære mann. Han har valgt å bo hos sin mor som nok koser seg med besøk av sin eldste sønn i noen dager. Jan Erik og jeg har imidlertid “spankulert” noen turer rundt i hovedstaden og torsdag var vi så heldige å nyte solen på “Rådhusbryggen”.  At kunsten er å gjøre sine gleder enkle fikk vi virkelig kjenne på denne uken. Med en kopp kaffe og en flaske Farris  satt vi i strålende solskinn å så utover en ganske rolig Oslofjord. Med Christian Radich i sikte ble det en fredfull og perfekt ettermiddag i selveste hovedstaden!

FOTO: Canva
FOTO: Johansen

 

Når jeg nå setter meg ned for se hva uka faktisk har bestått i er det i hovedsak tre ting; helse, kosthold og overvekt. Spennende temaer med mulighet for mange tilnærminger og vinklinger. Det er imidlertid ikke det jeg har i tankene for tiden. Jeg er nemlig dritt lei av å være feit. Jeg er sliten og lei av å være tjukk og bruke masse mentale krefter på å forsøke å se positivt på egen kropp. Det er overhode ikke noe positivt med å være så tung. Det betyr ikke at jeg skammer meg, har dårlig selvtillit eller forakter egen kropp.

Jeg har ikke vært feit bestandig. Jeg er av de som har lagt på meg sakte men sikkert. Fra 1996 til 2006 gikk jeg opp 40 kg. Det er ikke mer enn 4 kg. pr år men ganske mye når en ser totalen. Etter 2006 har jeg holdt meg stabilt +/- 10 kg.

 

FOTO: Ingleson

 

Det er fysisk utfordrende å være overvektig. En ting er helsa, den kommer jeg tilbake til, men det er tungt. Det er tungt å være feit! I tillegg til å bære på på en “normal egenvekt” som er 56 kg for en person på 156 cm, bærer jeg hele døgnet på  50 kg ekstra. Uansett hva jeg gjør i hverdagen går jeg altså rundt med en ekstra “oppakning” på 50 kg. Det er ganske mye.I tillegg er det uhorvelig tungt og upraktisk. Ta for eksempel det å skulle knyte skoene. Hvor lett er det å stå bøyd over egne føtter med en 50 kg. sekk på ryggen? Eller det å handle? Det er ikke “kult” å gå frem og tilbake til sentrum for å handle varer eller gå rundt på på kjøpesenter med full oppakning på ryggen.

Å det hjelper ikke å  løfte på pekefingeren med formaninger om mere trim og mindre mat. Jeg er fullstendig klar over at dette er min egen skyld og mitt eget ansvar.  Det er heller ikke det det handler om. Nå er jeg nemlig kommet dit at vekta skaper så tunge ekstra utfordringer helsemessig som jeg ikke orker å leve med. Det er vondt å bevege seg og det er vond å sove nør en hele tiden må forsøke “legge fra seg bena” om natten uten å ha smerter så noe må skje!

Så nå har jeg tatt sats for å forsøke å finne en mer varig løsning på problemet. Jeg er blitt pasient ved Overvektsklinikken i Bergen og har reelt håp om å komme meg ned i vekt på en eller annen måte. Helsa mi tåler ikke mer og jeg har lyst til å bli mer aktiv i hverdagen!

FOTO: Ingleson

 

 

 

 

 

 

FOTO: Ingleson

 

Ja for det er faktisk det jeg føler at jeg er. Etter en lang periode med store endringer både i forhold til bopel, helsesituasjon og hverdagsliv ser det rett og slett ut som jeg endelig skal få tid til å drive med en av mine mange hobbyer;  Bloggingen!

Nå er ikke mitt mål å bli “Rosablogger” med en stor følgerskare, eller å tjene meg rik på reklameinntekter. Jeg liker imidlertid å skrive og være endel av det sosiale felleskapet blogging faktisk er.  Jeg er ingen skribent eller fotograf, så min blogg faller nok inn i rekken av de mange hverdagsbloggene som florerer på ulike plattformer. Jeg er imidlertid svært fornøyd med å få publisere på en av Norges største bloggportaler – Blogg.no

Som hverdagsblogger er det viktig for meg å skrive når jeg har lyst, ikke fordi jeg føler jeg må. Det har jeg hatt som mål tidligere, men nå blir det et hovedmål. Derfor kommer jeg i hovedsak til å ha ett fast innlegg i uken. Som det kanskje kommer frem i overskriften blir det et “stjerneskudd” fra uka som har gått så får vi se hvordan det utvikler seg.

Dette er min hverdagsblogg. Så når skrivelysten tar overhånd og tankene finner veien til tastaturet lar jeg hverdag være hverdag, og tar en tur innerst i sjelen for å speile det mange kaller et liv! Nedenfor finner du linker til mere stoff om bloggen og hva jeg skriver om.

FACEBOOK

INSTAGRAM

FOTO: Ingleson