Etter mange deilige dager med sol og varme valgte vi i dag og dra inn til Malaga og Picasso-museet. Jeg har tidligere ikke vært spesielt interessert i kunst, men det siste året har jeg fått øynene opp for malerier av ulike kunstnere. Den 18.10.22 skrev jeg mitt opphold i Paris og en fantastisk spennende utstilling av de to eksepsjonelle kunstnerne Claude Monet og Joan Mitchell.
Jeg har faktisk vært på Picasso-museet tidligere, men da gikk jeg raskt igjennom utstillingen ene og alene med målsetning å bli ferdig. Denne gangen hadde jeg et genuint ønske om å se og oppleve kunsten fra mitt ståsted.
Jeg skal ikke gi meg ut på å beskrive hva jeg så og hva jeg opplevde, men jeg vandret sakte igjennom museet, leste det som stod skrevet og så nøye på bildene. Det som faktisk fascinerte meg mest, og som jeg tidligere ikke har viet oppmerksomhet, er Pablo Picasso sine strektegninger. Ikke bare motivene, men selve kombinasjonen av runde, milde former med tydelige markerte streker som ble definerende uten å bli harde. Det var utrolig fascinerende!
Pablo Picasso ble født i Málaga, så det er naturlig at byen har et eget museum med hans kunstverker. I gamlebyen, rett i nærheten av katedralen, kan du se verker fra tidlig i hans karriere, hans versjoner av eldre mesterverker og kubistiske malerier. Museet ligger i en bygning fra 1500-tallet som ble bygget over et tidligere palass. Flere elementer fra det tidligere palasset er fremdeles synlige. Bygningskomplekset har tidligere vært brukt som museum, men ble i stor grad forandret da det skulle huse Picasso-samlingen. Nye bygninger ble også innlemmet, og i dag disponerer museet 8 300 kvadratmeter med gulvareal. Picasso-museet ble åpnet i 2003 og inneholder i stor grad kunst donert av Picassos familie. I tillegg finnes verker på langtidsleie.
Pablo Picasso er et av det 20. århundrets største og mest produktive kunstnernavn. Det anslås at han produserte nærmere 50.000 kunstverk, fordelt på malerier, skulpturer, keramikk, tegninger, trykk og tepper, i løpet av sin nesten 80 år lange karriere. Flere av hans bilder verserer i dag på listene over verdens dyreste malerier.
Hans far José Ruiz y Blasco var hobbymaler og virket i mange år som lærer ved forskjellige kunst- og håndverksskoler. Pablo begynte i svært ung alder å tegne og male med sin far som læremester. Allerede som 8-åring skal han ha malt sitt første oljemaleri «El pequeño picador».
Det viste seg tidlig at den unge malerspiren hadde et helt spesielt talent, og det gikk ikke lange tiden før han overgikk faren, som da reagerte å overgi alt sitt malerutstyr til sønnen, for så å erklære at hans egen karriere som kunstner var over for alltid.
Etter et par år i Barcelona, ble det bestemt at den unge Pablo skulle sendes til Madrid og La Real Academia de Bellas Artes de San Fernando, landets ledende kunstakademi. Det viste seg imidlertid at Pablo Picasso hadde store problemer med å tilpasse seg en formell utdanningssituasjon, og det gikk ikke lange tiden før han begynte å utebli fra undervisningen.
Madrid hadde mye annet å by på enn bare kunstakademiet, og da særlig Pradomuseet, hvor den unge maleren blant annet kunne studere de gamle mesterne Diego Velázquez, Francisco Goya og El Greco. Sistnevnte skal ha gjort størst inntrykk og gitt mest inspirasjon i ettertid.
Etter et endt opphold i Madrid, reiser Picasso i år 1900 for første gang til verdens kunsthovedstad Paris. Der ble han snart oppmerksom på både Vincent van Gogh og Paul Gauguin. I de kommende årene var han en del frem og tilbake mellom Paris, Madrid og Barcelona, før han omsider etablerte seg fast i den franske hovedstaden.
I Paris begynte Picasso å vanke i kretsen rundt den amerikanske forfatterinnen Gertrude Stein, som fungerte som en slags samlingspunkt for det unge avantgardistiske kunstnermiljøet i byen. Via Stein traff Picasso Henri Matisse. Det ble innledningen på et livslangt vennskap.
En minneutstilling for den avdøde impresjonisten Paul Cezanne i 1907, skal via Pablo Picasso ha bidratt til å forandre kunsthistorien. Cezannes iver etter å vise naturens naturlige geometriske former, kombinert med inspirasjon fra særlig afrikansk kunst, motiverte Picasso, i samarbeid med Georges Braque, til å utvikle kubismen, en stilart som bryter motivene opp i geometriske former.
Pablo Picassos politiske synspunkter har vært omdiskuterte. Han ble medlem av det franske kommunistpartiet i 1944, og forble medlem inntil sin død. Men mange av hans samtidige har sådd tvil rundt hans kommunistiske synspunkter.
Picasso var selverklært pasifist. Han holdt alltid en viss avstand til den katalanske uavhengighetsbevegelsen, selv om har flere ganger i sine yngre år uttrykte sympati. Han forble dessuten nøytral, både under de to verdenskrigene og den spanske borgerkrigen, til tross for at han tok sterk avstand fra Franco og facismen gjennom sin kunst.
Det faktum kommer best til syne i et av hans aller mest berømte malerier, ”Guernica”. I 1937 lot Franco det krigsforberedende Tyskland få ”prøve ut” ut sine bombefly over den baskiske byen Guernica. Den 26. april tømte mer enn 20 tyske fly sin dødelige last over den lokale sivilbefolkningen, byen ble i praksis jevnet med jorden i angrepet som krevde flere hundre menneskeliv, og som såret langt flere. Det var den daværende spanske regjering, den såkalte 2. republikk, som bestilte bildet til den spanske paviljongen under verdensutstillingen i Paris i 1937.
Picassos maleri ble raskt et symbol på grusomhetene regissert av fascistene under den spanske borgerkrigen. Selv skal kunstneren ha erklært noe sånn som;
Dette bildet er ikke malt for at det skal henge og dekorere vegger. Det er snarere et instrument til både defensiv og offensiv krig mot fienden.
Etter den andre verdenskrig flørtet Picasso med en rekke stilarter, og han var i konstant kunstnerisk utvikling frem til sin død. Mange av kunstverkene han produserte i de siste årene ble ikke anerkjent før etter hans bortgang. Men flere kunsthistorikere har påpekt at Pablo Picasso forespeilet ny- ekspresjonismen i denne perioden, og at han igjen, som så mange ganger før, simpelthen bare hadde vært forut for sin tid og resten av kunstnereliten.
Den 8. april 1973 døde den nesten 92 år gamle Pablo Picasso i Mougins i det sørlige Frankrike, angivelig under et middagsselskap. Hans siste ord skal ha vært;
Drikk for meg, drikk for min helse, dere vet at jeg ikke kan drikke lenger.
Dette er min hverdagsblogg. Så når tar overhånd og tankene finner veien til tastaturet lar jeg hverdag være hverdag, og tar en tur innerst i sjelen for å speile det mange kaller et liv! Nedenfor finner du linker til mere stoff om bloggen og hva jeg skriver om.