FOTO: Ingleson

I dag er det realt “drittvær” i Bergen. Da er det bare å skalke lukene og finne på noen koselige prosjekter inne. De som kjenner meg vet at jeg alltids kan “ty til” strikketøyet, noe denne dagen i dag absolutt innbyr til. Jeg kan imidlertid ikke sitte stille i sofakroken hele dagen, så det  å ha noe annet pusle med er definitivt nødvendig!

Jeg har alltid vært glad i å lage mat. Hos meg er det stort sett bare hjemmelaget mat som serveres. Ikke alltid så store og kompliserte retter, alt fra omelett til Coq au vin kan stå på menyen til hverdags som til fest! Nå for tiden går det imidlertid meste i proteiner og grønnsaker. Noe karbohydrater spises også, da forsøksvis “sunne” brød og knekkebrød.

Vi lever i en tid der det meste av sunn mat er av det som også er dyrest å kjøpe. Selv om grønnsaker er et godt og ganske billig alternativ, er det dyrt å skulle unngå poteter, ris, pasta og pizza. Man kan si hva man vil, men det er definitivt billig og enkelt å spise usunt! Derfor er jeg utrolig glad for å kunne kose meg  med det å lage mat.

Nå har jeg “steppet up gamet” og tatt steget videre for å lære meg surdeigsbakst. I jula prøvde jeg dette for første gang og lyktes faktisk med å “dyrke” frem en kraftig starter i tillegg til å bake luftig og smakfulle julekaker. Ikke alt jeg har forsøkt meg på har vært like vellykket, men det å starte opp med surdeigsbakst har vært en utrolig spennende reise.

FOTO: Ingleson

I går forberedte jeg en surdeigstarter og skal bake surdeigsbrød av hvetemel og grovmalt spelt i dag. Jeg tenker på sikt å gå over til å bake med mest mulig spelt fordi det har et høyere proteininnhold enn hvete. Speltmel inneholder også fler viktige mineraler og vitaminer i tillegg til at glutenet i spelt er bygget opp på en bedre måte for menneskenes fordøyelse. Surdeig gir i dessuten saftigere bakst med god smak og lang holdbarhet!

Den største utfordringen med surdeigsbakst er at det tar litt lengre tid og det må planlegges. Selve arbeidsprosessen er ikke mer tidkrevende når rutinene er implementert.

Utgangspunktet for surdeigsbrødet er en surdeigskultur eller en surdeigstarter, som en lager ved å blande vann og mel. Blandingen skal så mates med mer mel og vann i omtrent en uke. Når denne blandingen står i romtemperatur blir sukkerartene gjort om til alkohol, karbondioksid, melkesyre og eddiksyre, i tillegg til nye gjærceller og melkesyrebaterier.

Jeg starter ofte på kvelden med å gjøre klar starter for å øke mengden surdeig. Det gjør jeg rent praktisk ved å  tilsette mer mel og vann i starteren for så å la det stå i romtemperatur over natten. Dagen etter, når mengden starter har doblet seg, tilsette jeg de andre ingrediensene og elte deigen godt for hånd eller med en kjøkkenmaskin.

FOTO: Ingleson

Surdeigsbrød i grytemed spert og melk

600 g vann/melk

200 g surdeig

1 ss honning

450 g mel

300 g spelt

16 g salt

Så begynner selv  jobbingen:

Deigen skal strekkes og brettes tre ganger med 30 -45 minutters mellomrom. Det er ikke veldig arbeidskrevende, bare litt “klissete”. Mens jeg venter puslerneg med andre ting. Når disse rundene er ferdig får deigen hvile litt før jeg sett i gang å forme den. Da er det nok en runde med strekking og bretting, men denne gangen på benken for å få en deig som er “stram” og holdet formen. Etter dette er gjort legges deigen i en hevekurv eller en bolle med håndkle inni. Jeg lar deigen stå en times tid på benken før den settes inn i kjøleskapet natten over. 

På den tredje dagen” tar jeg deigen ut av kjøleskapet og steker brødet i ovnen. Da får jeg et smakfullt og nystekt surdeigsbrød til lunsj!

Steking:
Sett en støpejernsgryte i ovnen og varm opp til 250˚ varmluft.
Når ovnen og gryten er godt varm, tar du gryten ut av ovnen. “Velv” så brødet over på en “Silikonmatte for grytebrød” eller et bakepapir klippet til en runding og legg brødet forsiktig ned i gryten. Ha gryten med lokk inn i ovnen igjen og stek brødet i 30 minutter.
Skru deretter ned til 225˚ varmluft, ta av lokket og stek brødet ferdig i ytterligere 10–15 minutter.
Ta brødet ut av ovnen når det er ferdig og mørkt gyllent. Legg deretter brødet på en rist og la det kjøle seg ned før du skjærer i det.

Jeg startet med mitt brød i går kveld og er nå ferdig med heveprosessen. Deigen skal inn i kjøleskapet for å stekes i morgen tidlig. For meg som har tid og ikke minst evne til å planlegge er det å bake brød på denne måten en vinn vinn situasjon. Jeg får et smakfullt brød med lang holdbarhet. Det er langt billigere enn det jeg kjøper og det er et sunt tilskudd til et kosthold med mye proteiner og grønnsaker. Hjemmebakt surdeigsbrød er altså blitt en fast del av kostholdet her i huset.

Selve jobbingen kan oppsummeres i tre punktene og er spredd over tre dager.

  • Øke mengden surdeig – kvelden dag en!
  • Blande deigen og la den gjennomgå stegene i heveprosessen – dag to!
  • Steke brødet – dag tre!
FOTO: Ingleson
FOTO: Canva

 

Da har startskuddet gått og jeg er i gang med deltidsstudier! Nå er det over tyve år og ganske mange går hår siden jeg satt på “skolebenken” sist. Da var det Helseledelse og “pålagt” kompetanseheving som stod i fokus. Nå er det “Årsenhet i Kristendom/KRLI som står for tur. Denne gangen er det ren interesse for faget/temaet som er motivasjonen og drivkraften.

Akkurat det med motivasjonen og drivkraft har fått med til å reflektere litt. Jeg observerer at jeg disse dagene sitter å suger til meg kunnskap som en “tørr svamp”, og jeg har tatt meg selv i å tenke at det kunne vært praktisk å være like “sulten” på kunnskap den gang jeg faktisk gjennomførte grunnskole, videregående skole og høyere utdanning. Motivasjonen den gangen var nok mer preget av “dette må jeg igjennom for å få jobbe med det jeg har lyst til….! Sett i ettertid skulle jeg nok ønske at jeg hadde halvparten av det engasjementet den gang som det jeg har nå.

Det er imidlertid en gave å være så motivert og engasjert, for det å sette seg på skolebenken etter en lang periode utenfor arbeidslivet er ganske utfordrende. Ting går definitivt tregere inn i “topplokket” og utholdenheten er mindre. En sier ofte at alder bare er et tall, men det er definitivt noe som skjer med hukommelse og orienteringsevne etterhvert som årene går. De første dagene har jeg rett og slett sovnet på sofaen før jeg etter noen timer har kunne gå igjennom og få oversikt over dagens tema.

FOTO: Canva

 

Så langt er jeg positivt overrasket over hvor greit det går å følge forelesningene. Det er også et stort pluss at jeg alltid har interessert meg for og holdt meg oppdatert på data og digitale medier: Til og med det  å ha blogget og jevnlig brukt skriving som kommunikasjonsform kommer til nytte når fingrene “flyr over tastaturet” for å få ned det av “gullkorn” som ikke er nedskrevet bøker og forelesningsnotater.

Det jeg er mere usikker på er hvordan det er med hukommelsen etter års “dvale” fra konsentrasjon og det å tilegne seg ny kunnskap. Første eksamen er i mai og det skal bli spennende å se hvor mye tid som går med til refleksjon og ren pugging. Når det gjelder å memorere og reprodusere innlært kunnskap føler jeg meg på tynn is! Bøker som  Christian Theology, Christian Spirituality og Systematic Theology blir vårens fokus fremfor nyhetsoppdateringer, lettfattelige TV serier og annen fritidsaktivitet.

FOTO: Canva

Med god motivasjon, spennende undervisning og lysere dager, krysser jeg fingrene med håp om å komme i mål. Så lener jeg meg på en gammel salme og setter lit til at:

Det er makt i de folde hender!

FOTO: Canva

Det å mestre kunsten å bake med surdeig kan virke som en uoverkommelig oppgave til å begynne med, men når du endelig får dreisen på det, åpner det opp en verden av deilige og næringsrike brød. Det er en reise preget av tålmodighet, prøving og feiling, men når du endelig lykkes, er det virkelig verdt innsatsen.

For meg startet reisen med surdeigsbaking som et ønske om å lage sunnere og mer smakfulle brød hjemme. Jeg ble umiddelbart overveldet av den tilsynelatende mystiske verdenen av naturlig gjæring og kompleksiteten i å holde en surdeigskultur i live. De første forsøkene mine endte ofte opp med flate brød eller surdeiger som bare ikke ville samarbeide.

Men med litt tålmodighet og ved å hente tips fra erfarne surdeigsentusiaster, begynte jeg å nærme meg det. Jeg lærte at å forstå surdeigens humør er nøkkelen. Temperaturen, mengden mat den får, og til og med været kan påvirke hvordan surdeigen oppfører seg. Gradvis begynte mine brød å heve seg bedre, få den ettertraktede luftigheten og utvikle den karakteristiske smaken jeg hadde drømt om.

FOTO: Ingleson

 

En av de største forandringene for meg var å justere mitt eget tankesett. Å jobbe med surdeig krever en slags forståelse og tålmodighet som ofte ikke er nødvendig i andre former for baking. Det er en symbiose mellom deg og surdeigen din – du må lære å lese dens signaler og tilpasse deg deretter.

Jeg tror det som virkelig gjorde en forskjell for meg, var å omfavne feilene mine. Det å ha et brød som ikke ble perfekt, var egentlig ikke et nederlag, men heller en mulighet til å lære og forbedre meg til neste gang. Med hver feil lærte jeg noe nytt om surdeigens natur og om meg selv som baker.

FOTO: Ingleson

 

Nå, når jeg setter i gang med en ny runde surdeigsbaking, føler jeg en slags trygghet og glede. Jeg vet at selv om ikke hvert brød blir prikkfritt, så har jeg forståelsen og ferdighetene til å skape fantastiske resultater.

For alle dere som kanskje føler dere litt frustrerte i starten av deres surdeigsreise, så vil jeg bare si: hold ut! Det kan virke utfordrende i begynnelsen, men når du først får taket på det, vil gleden ved å lage ditt eget deilige, hjemmelagde brød være verdt all innsatsen. Så, hiv deg uti det, vær tålmodig, omfavn feilene og nyt den fantastiske reisen med surdeigsbakst!

Sliter du med å komme igang og bor i Bergensområdet kan kanskje dette tilbudet hjelpe deg i gang!

 

FOTO: Canva

 

FOTO: Canva

 

Livet består av mange sesonger og som alle vet er har hver sin sesong både gleder og utfordringer. Det er lett å forstå livet linjert, som en slags reise fra vugge til grav. Å jeg synes den danske filosofen Søren Kierkegaard sier det på en måte jeg kan like svært godt:

Livet leves forlengsmen forstås baklengs!

Hva fremtiden bringer vet ingen selv om de fleste av oss forsøker å skape en slags forutsigbarhet underveis i livet. Det kan være godt å ha rammer og struktur i hverdagen og det er viktig å ha plass til ønsker og drømmer om hva livet skal fylles med. Allikevel opplever de fleste av oss at livet til tider tar brå svinger slik at hverdagen forandres og livsrytmen endres.

Selv har jeg rukket å legge endel år bak meg. Jeg har gjennomlevd ulike sesonger, sett noen drømmer gå i oppfyllelse mens andre har forsvunnet “som dugg for solen”. Jeg har hatt medvind og  motvind, blitt overrasket av storm og kulde og har måttet søke ly for uvær. Samtidig har jeg hatt øyeblikk av pur lykke, så vakre at det ikke finnes ord.

For mange år siden leste jeg boken ” Den lille Prinsen” skrevet av den franske forfatteren Antoine de Saint-Exupéry. På en vakker og tidvis naiv måte er boken en fortelling om vennskap og kjærlighet. Den skildrer samtidig smerten all kjærlighet bærer i seg. Smerten vi mennesker kjenner ved adskillelsen og vissheten om livets flyktighet, men mest av alt betoner boken hvor viktig det er å ta ansvar egne handlinger og for dem en er glad i.

Livet er allikevel større en det. Vi lever i en verden med omtrent 8 milliarder mennesker der både livsforhold og det enkelte menneskes historie er unik. Felles for de fleste av oss er behovet for å få å dekket grunnleggende behov som mat, trygghet, tilhørighet og anerkjennelse. De åndelige og mer eksistensielle behovene kommer ofte i annen rekke.

FOTO: Ingleson

 

Som de aller fleste har jeg søkt å få dekket de mest grunnleggende behovene i oppveksten. Jeg må nok kunne si at jeg ble født inn i en relativt dysfunksjonell familie, men har alltid tilpasset meg og hatt tydlige mål om å skaffe meg en god utdannelse og gjøre karriere. Det har jeg hatt en planmessig og systematisk tilnærming til, og jeg vil i stor grad si at jeg har lykkes. Det er allikevel viktig å understreke at det som har gitt meg kraft og styrke og mot til å stå på er troen på at det finnes en kraft utenfor meg selv, en Gud som bærer og som hele veien har vært i stand til å skape vekst.

De siste fjorten årene har jeg imidlertid levd i en form for “dvale”. Kropper forsøkte på et tidspunkt å varsle om at noe var i gjære, men det passet meg veldig dårlig. Tilslutt “eksploderte fyrkjelen” og etterlot seg et landskap av skader både fysisk og psykisk. Lenge har jeg trodd at det com til å bli status quo. At jeg kom til å bli varig ute av stand til å fungere i arbeidsliv og sosiale felleskap. Det har vært og er tildels en situasjon jeg har forsonet meg med. Det er heller ikke så skremmende når funksjonsnedsettelsen er stor nok. Jeg har forsøkt å fylle hverdagene med små ting og hatt glede av samvær med familie og venner. Å sakte men sikker har jeg funnet en rytme mellom aktiviteter, rekreasjon og hvile.

FOTO: Canva

Parallellt har det skjedd en endring jeg ikke har lagt merke til før de siste par årene. For i “ruinene” av denne “eksplosjonen” har det dukket opp såkorn som har vært svært godt gjemt. Såkorn med potensiale vekst. At de faktisk skulle komme til å vokse har vært svært vanskelig å se underveis. I det siste har det nemlig åpenbart seg en hverdag fylt av glede, forventninger, pågangsmot og muligheter. Å plutselig opplever jeg å skimte et landskap av ferdiglagde gjerninger i det fjerne.

Jeg vet ikke helt hvilke gjerninger det egentlig er. Hvordan de skal forvaltes eller hvor jeg skal få kreftene fra. Jeg kjenner imidlertid at det jeg nå har begynt med er første steget på denne reisen. Det kjennes som om jeg har fått et kall. Et kall livet har forberedt meg på, men som jeg ikke vet helt hva er enda. Å det er faktisk helt greit fordi jeg ikke har behovet for kontroll over hva som er neste steg. Det eneste jeg vet er at jeg må hegne om det skjer akkurat nå. Derfor skal nå bruke tiden min  på å studere grunnlaget for min egen tro. Ukens oppstart på Grunnstudium i kristendom/KRLE  er starten på det og jeg håper jeg på den måten vil vokse inn i mitt eget kall.

Langsomt blir alt ting til!

FOTO: Ingleson
FOTO: Ingleson

 

Januar blir starten på en bemerkelsesverdig reise for meg. Jeg begynner som deltidsstudent på Grunnstudium i kristendom ved HLT i Oslo. Det er en kombinasjon av nysgjerrighet og en dypere personlig utforskning av egen tro som driver meg til å ta dette studiet.

For meg er ikke dette bare en akademisk utfordring, det er en del av min personlige reise og utforsking av kristendommen. Å lære mer om kristendommen i sin helhet – dens historie, kultur, teologi og dens innvirkning på samfunnet – er utvilsomt spennende. Samtidig er dette studiet en del av min personlige søken etter å forstå min egen tro bedre, grave dypere inn i dens kjerne og å utforske de ulike aspektene av min egen spiritualitet.

Denne reisen bringer med seg både forventninger og utfordringer. Jeg gleder meg til å utvide mine kunnskaper, møte inspirerende lærere og ikke minst å diskutere tro og religion med likesinnede mennesker. Samtidig er jeg klar over at dette vil være en reise som vil utfordre mine egne tanker og kanskje til og med rokke ved visse overbevisninger.

Studiet av Bibelen, både det gamle og det nye testamentet, danner grunnlaget for forståelsen av den kristne tro. Gjennom et grundig bibelteologisk arbeid med Skriften gir det en unik muligheten til å dykke ned i historien, kulturen, og budskapet som presenteres, og forsøke å forstå konteksten for de ulike bøkene og deres betydning for troen i dag.

FOTO: Canva

 

I tillegg til å studere Bibelen i sin helhet, blir det spennende å kunne utforske teologiens historie og de ulike tolkningene av sentrale kristne temaer. Å studere tidligere teologers tolkninger og refleksjoner, kan gi en spennende innsikt i hvordan den kristne troen har blitt forstått og formidlet gjennom århundrene. Dette gir et rikere perspektiv og kan bidra til å se hvordan disse tolkningene kan være relevante og meningsfulle i dagens samfunn.

Å begynne på et Grunnstudium i kristendom er ikke bare en mulighet til å lære mer om den kristne troen og dens historie, men det er også en mulighet til å utfordre egen tro og personlige overbevisninger. Ved å dykker dypere inn i studiet av kristendommen, kan nye dører til refleksjon åpne seg og gi rom for ettertanke rundt egne trosmessige standpunkter. En fantastisk invitasjon til å utforske og undersøke egne overbevisninger i lys av den innsikten og kunnskapen studiet legger tilrette for.

Noen ganger kan det å stille spørsmål ved egen tro være en nødvendig og spennende kilde til personlig vekst. I beste fall kan det bidra til en dypere forståelse av troen og dens kompleksiteter. Å integrere dette studiet i min personlige tro så jeg ser virkelig frem til å se hvordan dette kan berike og forandre min personlige forståelse av tro og spiritualitet.

Så her står jeg, med en følelse av spenning og forventning, klar til å omfavne det som kommer. Jeg er utrolig takknemlig for muligheten til å utforske kristendommen på denne måten og ser frem til et spennende semester.

FOTO: Canva