Har 17. mai gått fra nasjonal familiefeiring til en destruktiv dyrking av individets frihet til ubegrenset fyll og spetakkel?

Nasjonaldagen, 17. mai, skal være en storslått feiring av Norges frihet og uavhengighet. En dag fylt med glede, samhold og tradisjon. Dessverre preges denne dagen stadig mer av fyll og bråk, spesielt i landets større byer. Det er rystende å lese om de mange hendelsene knyttet til overdreven alkoholbruk, som har ført til vold og aggressiv oppførsel. Har vår feiring av friheten degenerert til en ukontrollert dyrking av individets frihet på bekostning av fellesskapets trygghet og velvære?

Alkohol er ikke et gode for verken individet eller samfunnet. De helsemessige skadevirkningene er velkjente, både akutte og kroniske. Sammenhengen mellom alkohol og aggresjon er uomtvistelig. Omtrent 80 % av alle voldelige overgrep politiet blir kjent med, skjer under alkoholpåvirkning. Vold i hjemmet og andre situasjoner der alkohol spiller en rolle, er også svært vanlig, men ofte underrapportert.

Barn er spesielt utsatt for konsekvensene av voksnes alkoholbruk. De trenger stabilitet og trygghet, og selv små endringer i voksnes oppførsel kan være skremmende. Når voksne ler høyere, snakker mer og oppfører seg annerledes på grunn av alkohol, skaper det usikkerhet og frykt hos barna.

Jeg vil understreke at alkohol ikke er en nødvendighet. Størstedelen av verdens befolkning konsumerer ikke alkohol, og de fleste i Norge er promillefri mesteparten av tiden. Fraværet av alkohol er en naturlig tilstand. Alkoholbruk representerer en betydelig belastning for brukerens kropp og helse, og det er en kvalitetsreduserende faktor for alle som utsettes for andres alkoholpåvirkning. Enhver fyllesituasjon er en potensielt farlig situasjon, både for den som drikker og for omgivelsene.

FOTO: Tatt med en ukjent kamera 03/19 2017

Retten til å drikke alkohol er ikke bare et personlig valg, men et politisk og samfunnsmessig spørsmål. Retten til å nyte alkohol på offentlige steder styres av regler for skjenketid, som kommunene har myndighet til å innskrenke eller utvide. I dag kan dette reguleres innenfor skjenkedøgnet som varer fra kl. 06.00 til kl. 03.00 neste dag.

Bergen, som tidligere hadde strengere skjenkeregler enn alkoholloven, åpner nå for salg på høytidsdager, og utesteder kan holde åpent til kl. 03.00. Dette innebærer:

Alle utesteder kan skjenke til kl. 03.00.
Salg av alkohol på julaften.
Utvidet salg av alkohol på påske-, pinse- og nyttårsaften til kl. 18.00 (fra 16.00 tidligere).
Salg av alkohol fra kl. 06.00 om morgenen (før fra 08.00).
Parker og byrom er ikke lenger alkoholfrie soner.

Vi leser i dag at Politiet i Bergen er misfornøyd med gårsdagens feiring. Operasjonsleder Tatjana Knappen i politiet forteller om mye vold og mange hundre oppdrag fra morgenen 17. mai og gjennom natten. Dette går igjen i flere av landets aviser. Det er etter min mening en skam!

Individets frihet må balanseres mot ansvar for andre. Alkoholproblemer skader mange og innskrenker andres frihet. Den økte tilgjengeligheten av alkohol de siste årene, med lengre skjenketider og økonomiske interesser i høysetet, har gjort at vi prioriterer individets rett til å drikke over samfunnets behov for trygghet.

17. mai er barnas dag, og vi må ta konsekvensene av dette. Barn har rett til å skjermes fra de negative konsekvensene av voksnes alkoholbruk. Vi bør prioritere barnas trygghet og velvære over individets rett til å konsumere alkohol. Samfunnet må revurdere sine prioriteringer og innføre strengere reguleringer for å sikre at nasjonaldagen forblir en trygg og gledelig feiring for alle.

Når vi lar feiringen av vå nasjonaldag overskygges av fyll og bråk, svikter vi både barn og voksne. Friheten vi feirer, bør være en frihet fra vold og utrygghet. Vi må kunne feire nasjonaldagen på en måte som inkluderer og trygger alle, spesielt de minste blant oss. Det er på høy tid at vi gjenoppretter balansen mellom individuell frihet og ansvar for fellesskapet. Vi kan ikke tillate at vår nasjonaldag blir ødelagt av destruktiv adferd. Det er på tide å ta tilbake 17. mai som en dag for alle, en dag som virkelig hedrer Norges frihet og de verdiene vi holder kjære.

FOTO: Ivar Husevåg Døskeland from Oslo, Norway, CC BY 2.0

0 kommentarer

16.05.202416.05.2024

Surdeigsmagi til 17. mai – Loff og Julekake

Blogg

17. mai nærmer seg, og hva er vel bedre enn å feire med hjemmelaget bakst? I år har jeg valgt å slå sammen to deilige surdeiger – en klassisk loff og en smakfull julekake. Mange vegrer seg for å starte med surdeig, men jeg kan forsikre deg om at det blir både enkelt og utrolig tilfredsstillende når du først får dreisen på det. I dette blogginnlegget deler jeg oppskriftene og noen tips for å gjøre surdeigsbaksten til en lek. La oss sette i gang!

Surdeig har fått et rykte på seg for å være komplisert, men sannheten er at det handler om å venne seg til en rutine. Når du først har fått en levende surdeigstarter, er det ikke så mye ekstra arbeid som kreves. Dessuten gir surdeigen en unik smak og tekstur som er vel verdt innsatsen. Når du lykkes med surdeigsbakst, vil du oppdage hvor utrolig smakfullt det kan være.

Til 17. mai har jeg valgt å lage en julekake som passer perfekt til frokostbordet, samt klassisk loff som kan nytes til kvelden, kanskje sammen med reker. Her er oppskriftene for deg som har lyst til å prøve.

Oppskrift på Surdeigsloff

Ingredienser:

500 g hvetemel
300 ml vann
100 g aktiv surdeigsstarter
10 g salt

Fremgangsmåte:

Bland surdeigsstarteren med vannet i en stor bolle.
Tilsett melet og bland godt til deigen begynner å samle seg.
La deigen hvile i 30 minutter (autolyse).
Tilsett saltet og elt deigen til den er smidig og elastisk.
La deigen heve i romtemperatur i 4-6 timer, til den har doblet seg i størrelse.
Form deigen til en loff og legg den i en godt melet brødform.
La deigen etterheve i 1-2 timer.
Forvarm ovnen til 230°C og stek brødet i 20 minutter. Senk temperaturen til 200°C og stek videre i 20-25 minutter til brødet er gyllent og gir en hul lyd når du banker på det.
Avkjøl på rist før du skjærer i det.

Oppskrift på julekake

Ingredienser:

500 g hvetemel
250 ml melk
100 g aktiv surdeigsstarter
75 g sukker
75 g smør, romtemperert
1 egg
1 ts kardemomme
150 g rosiner
50 g hakket sukat (valgfritt)
10 g salt

Fremgangsmåte:

Bland surdeigsstarteren med melken i en stor bolle.
Tilsett melet, sukkeret, egget, kardemommen og bland godt.
Arbeid inn smøret litt etter litt til deigen er smidig.
La deigen hvile i 30 minutter.
Tilsett saltet og elt deigen til den er glatt og elastisk.
Arbeid inn rosinene og eventuelt sukat.
La deigen heve i romtemperatur i 4-6 timer.
Form deigen til en rund kake og legg den på en bakeplate.
La deigen etterheve i 1-2 timer.
Forvarm ovnen til 200°C og stek kaken i 30-35 minutter til den er gyllenbrun.
Avkjøl på rist før servering.

Å bake med surdeig krever litt tålmodighet, men resultatet er verdt hvert minutt. Når du først har blitt vant til prosessen, vil du oppdage hvor enkelt og tilfredsstillende det kan være.

FOTO: https://www.utdanningibergen.no/studiebyen-bergen/om-bergen/17-mai-i-bergen/

0 kommentarer

14.05.202413.05.2024

Kilde til vekst!

Blogg

Jesus sa: Jeg er den sanne vinstokken, og min Far i himmelen er gartneren. Han skjærer bort hver gren på meg som ikke bærer frukt. De grenene som bærer frukt, beskjærer han, slik at de kan bære enda mer frukt. Dere er allerede forandret gjennom det budskapet dere har fått høre fra meg. Fortsett derfor å bli i meg, så skal jeg være i dere. En gren kan ikke bære frukt dersom den ikke har sitt feste i vinstokken. På samme måten kan ikke livet deres bære frukt om dere ikke blir i meg. (Joh. 15 1-4)

Dette bibelverset fra Johannes-evangeliet illustrerer en kraftfull metafor som Jesus bruker for å understreke viktigheten av vår tilknytning til ham. Han sammenligner seg selv med et vintre, og oss mennesker med grenene. I likhet med hvordan en gren må være fast knyttet til treet for å kunne motta næring og vokse, må også vi være dypt forbundet med Jesus for å kunne bære frukt i livene våre.

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Den frukten vi bærer som kristne, stammer ikke fra våre egne anstrengelser, men er et resultat av Den Hellige Ånds arbeid i og gjennom oss. Det er Åndens frukter, slik de er listet opp i Paulus’ brev til galaterne, kapittel 5, vers 22-26: kjærlighet, glede, fred, tålmodighet, vennlighet, godhet, trofasthet, mildhet, og selvkontroll. Disse egenskapene er ikke bare ønskelige kvaliteter, men essensielle bevis på en levende, aktiv tilknytning til Kristus.

For at vi som disipler skal bære frukt, er det et krav som stilles: Vi må leve i et nært fellesskap med Jesus, la oss forme av ham og hans lære. Dette fellesskapet er ikke bare en passiv tilstand, men en aktiv deltagelse i spirituelle disipliner som bønn, meditasjon, bibelstudium, og fellesskap med andre troende. Gjennom disse praksisene styrker vi vår relasjon til Jesus og lar hans nærvær transformere oss innenfra.

Å opprettholde en tett forbindelse med Jesus er nødvendig for at vi skal kunne nå vårt fulle potensiale som kristne. På samme måte som en gren ikke kan produsere frukt på egen hånd uten å være forbundet med treet, kan vi heller ikke produsere den åndelige frukten som er tegn på et sunt og voksende åndelig liv uten en levende og nærende tilknytning til vår Herre og Mester.

1 kommentar

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

12.05.202411.05.2024

Oppdag magien med surdeig

Blogg

Surdeig har en rik og lang historie som når tilbake til eldre tider. De eldste kjente bevisene for surdeigsbaking kommer fra Egypt i omtrent 4000 f.Kr., men det er sannsynlig at det har blitt brukt mye lenger enn det. Gjennom historien har folk brukt surdeig for å bake brød og andre bakverk, i tillegg til øl og vin.

Surdeig er et hevingsmiddel som produserer naturlig gjæring som gir brødet en lett søtlig smak og en perfekt sprøhet. Det er laget av naturlig surdeig starter, mel, vann og litt salt. Surdeig har en lengre hevetid enn kommersielt bake gjær, noe som gir den tid til å utvikle komplekse, friske smaker.

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

I Norge har surdeig vært en viktig del av kulturen siden vikingtiden, og en av de eldste oppskriftene er et såkalt surdeigbrød fra 1500-tallet. Gjennom årene har denne fremgangsmåten klart å opprettholde sin popularitet takket være den spesielle smaken og kvaliteten som følger med en sakte fermentering. I dag er surdeig populært igjen på grunn av sin uslåelige smak og helsemessige fordeler.

Det finnes mange fordeler ved å bruke surdeig til baking:

Bedre smak: Surdeig gir brødet en mye dypere og kompleks smak, takket være den naturlige fermenteringen.
Sunnere: Da fermenteringen øker ernæringsinnholdet i brødet og gjør det lettere for kroppen å ta opp næringsstoffene.
Miljøvennlig: Surdeig produseres av å fornye en liten mengde surdeig-starter hver gang. Det er ingen behov for kjøp av nytt gjær, noe som reduserer avfallet og sparer deg for unødvendige kostnader.

Men det er ikke uten sine ulemper:

Lengre hevetid: Surdeig tar lengre tid å heve enn vanlig gjær, og kan være utfordrende for folk med mindre tålmodighet.
Krevende: Surdeig krever mer erfaring og kunnskap enn tradisjonell gjær for å oppnå gode resultater.

Det kan være en motforestilling at surdeig tar litt lengre tid å heve, men i praksis er det kun denne tiden som er ventetiden. Gjør det til en vane å ha rutiner på baking, for eksempel planlegge bakedager med resten av ukedagene, og du vil raskt få det til å fungere.

I tillegg til den store smaken og kvaliteten, gir baksten deg flere prisfordeler. Du kan spare penger på brød, og unngå både kostnadene og miljøbelastningen som følger med forpakning og transport.

Surdeig er et fantastisk valg for å lage ditt eget hjemmebakte brød, med mange fordeler som veier opp for ulempene.

0 kommentarer

11.05.202411.05.2024

Å skape et hjem!

Blogg

Få land i verden kan skryte av like mange boligeiere som Norge. I løpet av livet vil godt over 90 % av nordmenn eie sin egen bolig, og til enhver tid eier nesten åtte av ti nordmenn sitt eget hjem. I andre velstående europeiske land ser situasjonen derimot annerledes ut. I Sverige eier for eksempel kun 69 % sin egen bolig, i Danmark er tallet 63 %, og i Tyskland er det ikke mer en 52 % eier sin egen bolig.

For to år siden tok vi et valg som kan virke dramatisk for mange: Vi forlot Østlandet, hvor vi hadde bodd hele livet, og flyttet vestover. Det var et stort valg fylt med usikkerhet om det var det rette og om vi ville trives på det nye stedet.

Å kjøpe sitt eget hjem er en stor investering og et valg som påvirker trivsel og tilhørighet, spesielt når man nærmer seg pensjonsalderen og ønsker å planlegge for fremtiden. Det å flytte til et helt nytt sted innebærer en usikkerhet knyttet til hvor man ønsker å slå røtter og hvor man antar at man vil trives. Man må bli kjent med et nytt sted og etter hvert danne seg en mening om hvor man tror man vil bosette seg på sikt.

Vi valgte derfor å utsette huskjøp og heller leie bolig, selv om det kan virke radikalt i et samfunn der de fleste eier sin egen bolig. To faktorer var avgjørende for denne beslutningen: kostnadene ved å leie og risikoen for korte leiekontrakter og en ustabil bosituasjon. Kostnadsmessig er det å leie vært uproblematisk. Vi har en relativt god inntekt og var godt voksne da vi etablerte oss i vår egen bolig. Boutgiftene er ikke vesentlig større enn vi var vant til. Selv om vi ikke betaler ned på egen gjeld, er dette noe vi kan leve med for en kort periode.

En ustabil bosituasjon har imidlertid blitt en realitet. Den første leiligheten vi flyttet inn i viste seg å være preget av såpass mye fukt at vi var nødt til å flytte. Til tross for en ny langtidskontrakt, står vi igjen på flyttefot fordi huseieren har besluttet å selge.Man skulle tro at dette ville skape utrygghet og frustrasjon over stadige endringer, men vi har funnet en god tilnærming til situasjonen.

Vi har valgt å ha få personlige ting rundt oss. Siden vi leier møblerte hjem, er det meste av våre ting pakket ned mens vi venter på å flytte inn i vårt fremtidige hjem. Overraskende nok trenger man ikke mange ting for å føle seg hjemme. Jeg har med meg noen bilder, favorittbøkene mine, mitt eget servise og ting jeg liker å holde på med. Selv om de tre hjemmene vi har bodd i er møblert forskjellig, har jeg klart å gi dem et personlig preg og føle at jeg hører til.

Å velge riktig har blitt vårt hovedfokus i denne prosessen, både med tanke på hvor vi skal bo, men også fordi jeg ønsker å bo i nærheten av mitt eneste barn. Hun er min nærmeste familie, og jeg ønsker å investere tid og ressurser i å bygge et liv der hjertet mitt ligger.

Selv om veien hit har vært uforutsigbar, har jeg lært at å være åpen for nye opplevelser og tilpasse seg nye situasjoner gir perspektiv og en beundring for det. I mellomtiden bruker vi tiden til å bli kjent med stedet vi skal bo, for å ta et godt og veloverveid valg når vi til slutt flytter inn i det vi håper blir en varig bolig inn i alderdommen.

0 kommentarer

06.05.202408.05.2024

Fra skrøpelighet til styrke

Blogg

I vårt jag etter perfeksjon og styrke møter vi ofte våre egne begrensninger og skrøpeligheter. Dette kan føre til frustrasjon og usikkerhet. Men hva om vår største svakhet faktisk kan bli vår største styrke?

Nådens kraft i våre liv

Bibelverset 2. Korinter 12:9 oppmuntrer oss til å vurdere denne paradoksale sannheten.

Men han sa til meg: ‘Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.’ Derfor vil jeg helst rose meg av min svakhet, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg.

Apostelen Paulus deler en dypt personlig opplevelse i dette verset. Han ber om å bli befriet fra en “torn i kjødet”, en metafor for en eller annen form for lidelse eller svakhet. Svaret han mottar fra Gud er både overraskende og opplysende: “Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet.” Dette svaret er ikke bare en trøst, men også en utfordring til hvordan vi vanligvis tenker på kraft og svakhet.

Guds nåde er et sentralt tema i kristen tro og symboliserer ufortjent godhet og barmhjertighet. Når vi står ansikt til ansikt med våre egne begrensninger, er det lett å føle at vi ikke er gode nok. Men dette verset minner oss om at Guds nåde ikke bare er tilstrekkelig; den er alt vi trenger. Det er i vårt mest sårbare øyeblikk at Guds nåde kan skinne sterkest.

Skrøpelighet som rom for vekst

Paulus sier videre at han “vil helst rose seg av sin skrøpelighet”. Dette er ikke en masochistisk glede i lidelse, men en erkjennelse av at det er i svakheten vår at vi kan oppleve Guds kraft mest direkte. Vår skrøpelighet er ikke et hinder for Guds verk; det er en mulighet for Gud til å virke.

Når vi aksepterer våre begrensninger, åpner vi opp for at noe større enn oss selv kan utfolde seg. I stedet for å kjempe imot, kan vi omfavne vår skrøpelighet og se hvordan den kan bli et rom hvor vi og andre kan oppleve mer av Guds kraft og nærvær.

Praktiske betydning for hverdagslivet

Hva betyr dette for oss i vårt daglige liv? Først og fremst, en oppfordring til å slippe taket i behovet for å være perfekt. Det betyr også å være mer åpen om våre utfordringer og å søke støtte. I fellesskap med andre, både i bønn og praktisk hjelp, kan vi oppleve hvordan svakhet kan omdannes til styrke.

Dette perspektivet oppmuntrer oss til å ha en dypere selvaksept og en større tillit til at vi ikke er alene i våre kamper. Vi bæres av en nåde som er større enn våre feil og mangler.

Når vi reflekterer over dette kraftfulle budskapet, kan vi finne nytt håp og ny styrke, selv i det som ser ut som våre største nederlag.

KANSKJE DET ER I DET VI ANSER SOM VÅRT STØRSTE NEDERLAG, AT VI FAKTISK FINNER VÅR STØRSTE SEIER.

2 kommentarer

02.05.2024

Bergen blomstrer etter en lang og kald vinter!

Blogg

Etter en lang og utfordrende vinter, preget av rekordmengder snø og bitende kulde, er det en stor lettelse å endelig kunne si at våren har ankommet Bergen. Som noen som virkelig ikke trives med kulde og konstant nedbør, har vintermånedene vært en prøvelse. Bergen, med sin berømmelse som en av Europas mest regnfulle byer, har ikke gitt oss mange pauser fra det grå og gjørmete landskapet.

Men nå, med vårens ankomst, ser alt så mye lysere ut. De mørke dagene lyses opp av en stadig sterkere sol, og byen blomstrer i vakre farger. Blomstene i byparkene begynner å sprette frem, og det hele føles som naturens egen måte å feire på. Våren bringer en fantastisk transformasjon, ikke bare i landskapet, men også i folks humør.

Mai og juni er de månedene som virkelig skiller seg ut med flest soldager her i Bergen. Etter en så lang periode med gråvær, føles hver solskinnsdag som en sjelden gave. Denne uken alene har vi blitt velsignet med strålende sol og temperaturer som nesten har nådd sommernivåer, helt opp mot 22 grader. Det har vært en fryd å se hvordan dette har påvirket byen vår.

De fleste bergensere har grepet muligheten til å nyte solen. Fra Nygårdsparken til Fløyen, er det liv og røre overalt. Folk pikniker, spiller frisbee, jogger, eller bare slapper av i gresset. Caféene langs Bryggen er proppfulle av folk som ønsker å fange hvert øyeblikk av den varme solen mens de nipper til sin kaffe eller nyter en iskrem.

Som en entusiastisk tilhenger av vårmånedene, og alt det de bringer med seg av blomstring og fornyelse, kan jeg trygt si at vi nå beveger oss inn i årets vakreste tid. Jeg elsker å vandre gjennom byens gater, hvor jeg kan se hvordan alt fra de små blomstene i bakgårdene til de store trærne langs våre historiske gater begynner å blomstre.

Dette er tiden for nye begynnelser, for å legge vinterens mørke bak oss og se fremover mot lysere og varmere dager. La oss håpe at denne våren ikke bare bringer sol til Bergen, men også et løfte om en fantastisk sommer. For nå, i alle fall, er det bare å nyte hvert minutt av denne strålende våren. Hver soldag og hver blomstrende busk er en påminnelse om hvor herlig livet kan være når naturen viser seg fra sin beste side.

2 kommentarer

29.04.202429.04.2024

Uten tid alene blir jeg «ei megge»

Blogg

I mitt forrige blogginnlegg tok jeg opp et tema som ikke alltid er enkelt å snakke om: Jeg er ikke særlig sosial av natur. Dette betyr ikke at jeg sliter med å takle sosiale situasjoner, men heller at jeg ikke alltid føler behovet for konstant ytre stimulans for å trives. Dette behovet har utviklet seg over tid.

Tidligere var jeg alltid på farten; lange arbeidsdager og en livsstil som strakk seg utover den vanlige åtte-timers arbeidsdagen. Jeg var til stede for familie og venner, deltok i ulike aktiviteter, frivillig arbeid og politikk. Likevel, for å være tydelig, er jeg ikke en som isolerer meg fra samfunnet. Jeg har, som de fleste, et behov for sosial kontakt og meningsfulle aktiviteter. Etter å ha blitt presset og strukket i alle retninger, nådde jeg et punkt der jeg måtte prioritere å lade batteriene og kunne fungere optimalt.

Jeg ser en tendens i samfunnet vårt hvor mange kanskje kjenner seg igjen i det jeg har opplevd. Vi blir bombardert med bilder på sosiale medier som skildrer en kontinuerlig strøm av lykke, suksess og et hektisk sosialt liv. Det er lett å føle seg utilstrekkelig, som om man ikke lever opp til samfunnets forventninger om å være “sosialt vellykket”. Jeg tror imidlertid at det er flere som meg der ute, som kunne trenge litt mer ro i hverdagen – selv om tanken på stillhet kan virke fremmed eller til og med kjedelig.

Etter flere år med utforskning, eksperimentering og selvrefleksjon, har jeg funnet en livsrytme som passer for meg. Denne rytmen innebærer et visst nivå av stillhet. Uten denne personlige tiden, uten muligheten til å finne ro, merker jeg at jeg blir det jeg kaller “ei megge” på godt norsk – grinete, sur og generelt lite hyggelig å være rundt.

Jeg har ikke alltid klart å opprettholde denne balansen. Hverdagen krever ofte mer enn det tidsrommet på 24 timer tillater, og i min naivitet har jeg gjort feilgang flere ganger. Det har vært utfordrende å erkjenne mine egne begrensninger og å akseptere at jeg ikke alltid kan gjøre alt.

Likevel har det vært enkelt å kjenne igjen når jeg har strukket strikken for langt. Det er når jeg blir et uhyre for omverdenen og føler meg angstfull innvendig. I slike øyeblikk minner jeg meg selv på viktigheten av å sette grenser, ta vare på meg selv og søke den indre roen jeg trenger for å være den beste versjonen av meg selv. For å kunne gi omsorg til andre, må jeg først ta vare på meg selv.

2 kommentarer

26.04.202429.04.2024

Er vi alle født med samme behov for sosial kontakt?

Blogg

I vårt samfunn tenker vi ofte at de som har mange venner og er populære, er de som virkelig klarer seg bra sosialt. Dette begynner vi å merke allerede når vi er små og går i barnehagen. Vi ser fort hvem som er flinke til å være med andre, og hvem som kanskje sliter litt med det. Senere, når vi er ute på skolegården, ser vi glade barn som leker sammen og har det gøy fordi de har funnet venner som de passer godt sammen med.

Det er ikke alltid like lett å legge merke til de som føler seg litt utenfor eller prøver å gjemme seg fordi de ikke føler at de passer inn. Og det er sårt å oppleve å bli ekskludert fra fellesskapet. Mange barn opplever å bli mobbet eller føle seg utenfor, og det er ikke enkelt. Selv om det er blitt snakket mye om dette, er det fortsatt mye som må gjøres.

Det er vondt å føle at man ikke er en del av gjengen. Og det blir ikke bedre når de som føler seg utenfor, tror at det er deres feil, at det er noe galt med dem. Barn tror ofte at det som skjer rundt dem, er deres skyld. Alle vokser opp i forskjellige miljøer, og det påvirker hvordan vi forholder oss til andre mennesker.

I samfunnet vårt ser det ut til at det å ha mange venner og være en del av et stort nettverk er det viktigste. Det er det som regnes som normalt. De som ikke har det, kan føle seg som om de har mislyktes. Men jeg tror at vi alle er forskjellige når det gjelder hvor mye sosial kontakt vi trenger.

Jeg lurer på om vi egentlig er født forskjellige når det gjelder behovet for sosial kontakt. Selvfølgelig påvirkes vi av erfaringene våre, men kanskje er noen av oss bare mer sosiale fra naturens side. Alle er forskjellige, og det er helt greit. Det viktigste er å ha trygge relasjoner og støtte når vi vokser opp. Men noen vil kanskje alltid være litt mer sosiale enn andre, og det er helt ok.

4 kommentarer

24.04.202424.04.2024

Våren i Bergen!

Blogg

Våren, den fortryllende årstiden som maler verden med et livlig penselstrøk av farger og dufter, er endelig her! Etter måneder i dvale under snøens kalde teppe, våkner naturen til liv i en symfoni av blomsterprakt og solfylte dager. Det er en tid som fyller meg med ærefrykt, for jeg mener at våren er den vakreste av dem alle.

Det er noe hellig over måten naturen våkner på. Trær og blomster trosser vinterens siste pust og springer ut i all sin prakt. Se bare på den ydmyke hvitveisen, som med sin skjørhet og enkle skjønnhet, bryter gjennom den visne jorden og sender et klart signal om at våren er her for å bli.

På Vestlandet opplever vi denne overdådige blomstringen på sitt mest spektakulære. Det fuktige klimaet legger til rette for vårens spirer i en eksplosjon av farger. April er en måned som får solens stråler til å danse lekent mellom regndråpene, og naturen maler et mesterverk for våre øyne, hvert år vakrere enn det forrige!

Mennesket har gjennom århundrene forsøkt å fange dette underet gjennom kunstens magi eller fotografietes presisjon. Men selv de mest dyktige kunstnere og fotografer kan aldri helt fange naturens levende palett. Det er som om naturen selv holder på en hemmelighet som bare den kan avsløre.

Denne årstiden er en påminnelse om at det finnes en kraft utenfor oss selv. I møte med vårens under kan jeg ikke annet enn å la meg fylles av undring og takknemlighet for alt det vakre som omgir oss. Vårens fantastiske blomstring blir for meg et tydelig tegn på Guds eksistens!

0 kommentarer