I vårt samfunn tenker vi ofte at de som har mange venner og er populære, er de som virkelig klarer seg bra sosialt. Dette begynner vi å merke allerede når vi er små og går i barnehagen. Vi ser fort hvem som er flinke til å være med andre, og hvem som kanskje sliter litt med det. Senere, når vi er ute på skolegården, ser vi glade barn som leker sammen og har det gøy fordi de har funnet venner som de passer godt sammen med.
Det er ikke alltid like lett å legge merke til de som føler seg litt utenfor eller prøver å gjemme seg fordi de ikke føler at de passer inn. Og det er sårt å oppleve å bli ekskludert fra fellesskapet. Mange barn opplever å bli mobbet eller føle seg utenfor, og det er ikke enkelt. Selv om det er blitt snakket mye om dette, er det fortsatt mye som må gjøres.
Det er vondt å føle at man ikke er en del av gjengen. Og det blir ikke bedre når de som føler seg utenfor, tror at det er deres feil, at det er noe galt med dem. Barn tror ofte at det som skjer rundt dem, er deres skyld. Alle vokser opp i forskjellige miljøer, og det påvirker hvordan vi forholder oss til andre mennesker.
I samfunnet vårt ser det ut til at det å ha mange venner og være en del av et stort nettverk er det viktigste. Det er det som regnes som normalt. De som ikke har det, kan føle seg som om de har mislyktes. Men jeg tror at vi alle er forskjellige når det gjelder hvor mye sosial kontakt vi trenger.
Jeg lurer på om vi egentlig er født forskjellige når det gjelder behovet for sosial kontakt. Selvfølgelig påvirkes vi av erfaringene våre, men kanskje er noen av oss bare mer sosiale fra naturens side. Alle er forskjellige, og det er helt greit. Det viktigste er å ha trygge relasjoner og støtte når vi vokser opp. Men noen vil kanskje alltid være litt mer sosiale enn andre, og det er helt ok.
jeg ønsker å belyse at livet ikke er optimalt. Ikke alle greier å finne mennesker de går godt med heller.Det å være i flokk liten eller stor er godt.Det kommer ann på om man tåler og romme de i flokken.Det å være mye allene kan være lettere.Selv om savnet er tilstede.
En ting er iallefall sikkert og det er at vi mennesker er forskjellige, det handler om kompliserte følelser og det er noe av det de fleste jobber med å balansere 💕
Jeg tror vi bare er født forskjellige…. sånn egentlig… men så er det de som velger å ekskludere andre fra sitt selskap – noen trekker seg unna osv… 🙂
Det er helt klart at vi er forskjellige og det er mange mekanismer som gjør det ekstra vanskelig å finne sin plass og sin egen balanse 💕