FOTO: Ingleson
Vi er alle forvaltere av jorden, og vi som er så veldig privilegerte har et særskilt ansvar for å drive fram et mer bærekraftig og rettferdig samfunn
Jeg er over middels opptatt av bærekraft. Jeg tenker det er vårt ansvar å ta vare på alt det som er skapt. Jeg ønsker å ha et bevist forhold til råvarer, hvordan ting er produsert og hvor langt varene har reist før det ender opp i hjemmene våre.
FOTO: Ingleson
Ull er et varmt materiale som isolerer godt. Klesplagg laget av ull oppleves som varme på grunn av luften mellom fibrene som virker ekstra isolerende. Ull er imidlertid ikke et entydig begrep.
Det hevdes at ull fra norsk sau er annerledes enn annen ull. Den norske ullas sterkeste karaktertrekk er at den har god krus og dermed god spenst og styrke. Når vi skal vurdere hva som kjennetegner norsk ull, må vi i tillegg til å vurdere selve egenskapene ved den norske ulla og se på hvordan produksjonen vår foregår.
Norsk sauehold er i stor grad basert på bærekraftig produksjon med plantebasert kosthold. Sauehold er den delen av landbruket som utnytter utmarksbeite som fôrressurser, noe som hindrer gjengroing.
Ulla er slitesterk med en spesiell spenst og glans. Dette bidrar til produkter med lang varighet som holder form og fasong over tid. Norsk ull er regnet for å være ren ull med lite bruk av kjemikalier. Den norske ulla er faktisk svanemerket, som den første ulla i verden!
Arbeidet mot varige og vakre klær og tekstiler går etter manges mening via økt forståelse for hvor klærne kommer fra og råvarenes betydning for de ferdige tekstilene.
I 2015 ble det i regi av Forbruksforskningsinstituttet SIFO tatt initiativ til et prosjekt med målsetting om å få frem kvalitetene i norsk ull gjennom kvalitetsarbeid i næringskjeden og økt kunnskap og bedret markedsføring. Ullprosjektet Krus, som prosjektet heter, er tverrvitenskapelig og dekker verdikjeden fra gård til gode klær.
Norsk ullproduksjon:
- Litt over to millioner sau/lam produserer hvert år i overkant av fire millioner kilo ull.
- Ulla blir klassifisert etter Norsk ullstandard, som beskriver 16 kvaliteter.
- I Norge har vi to hovedtyper ull: Ull av crossbredtype (jevn, kruset fiber) og ull av spæltype (dekk- og bunnull).
- Den norske ulla egner seg særdeles godt til håndstrikkegarn, finere og grovere tepper og vevgarn.
- Norske ullvarefabrikker bruker ca 25 prosent av produksjonen. Resten blir eksportert.
FOTO: Ingleson
Her er vi imidlertid inne på en av de viktigste utfordringene i forhold til norsk ull. Mesteparten av ulla som produseres i Norge eksporteres. Det finnes allikevel mye garn produsert av norsk ull på markedet og vi har tre hovedprodusenter av norsk ullgarn.
I tillegg har det vokst fram flere og flere mindre produsenter som spesialiserer seg på norsk ull. Det spenner fra å holde bevaringsverdig saueraser, påtar seg leiespinning for saueeiere og håndfarging av norsk ullgarn. Husfliden har en liste over disse på sin hjemmeside.
- Selbu spinneri
- Telespinn
- Agder-museet Sjølingstad Uldvarefabrikk
- Lofoten Wool
- Hoelfeldt Lund
- Værbitt Garn
- Homme Gård
- Leine Merino
FOTO: Ingleson
Heldigvis jobbes det aktivt med Forretningsutvikling hos småskala aktører i ullbransjen. Gjennom det tverrfaglige prosjektet KRUS, ledet av SIFO med Ingun Grimstad Klepp i spissen, arbeider Høyskolen på Ås for å se på muligheter og markedet for norsk ull. Hovedmålet til prosjektet er å øke verdien av norsk ull og redefinere bærekraftig mote (sustainable fashion) gjennom å re-etablere forståelsen av hvor klær kommer fra.
Her er en spennende artikkel som virkelig er verdt å lese!
https://www.nmbu.no/aktuelt/node/35316
FOTO: Ingleson
Den øvrige tekstilbransjen og vi som forbrukere står overfor store utfordringer.
Tekstilindustrien er en av verdens største industrier. Det går med enorme mengder insektmiddel til å produsere bomull, olje brukes til å lage syntetfiber samt kjemisk fargestoff og etterbehandlingsmidler. Det finnes ingen globale tall på dette, men i mange industritette områder er elver og sjøer svært forurenset. Vi vet etter hvert at mikroplast, som blant annet kommer fra syntetiske tekstiler, allerede har gått inn i hele jordklodens kretsløp av vann og mat.
I følge forbruksforskningsinstituttet bruker vi 67% mer tekstiler i Norge i dag enn for 20 år siden. Forskerne på instituttet etterlyser at både forbrukere og myndigheter tar mer ansvar. Det hjelper nemlig ikke å stille krav om at produksjonsbedriftene, som i stor grad ligger i U-land, må bli bevisste og miljøvennlige og betale folk levelig lønn, hvis vi ikke er villige til å endre på vanene våre selv.
Jeg liker derfor å tenke at vi med strikking og annen slow fashion er med på å redder verden litt, pinne for pinne og maske for maske. Derfor heier jeg på naturfiber, og norsk ull er kanskje det mest bærekraftige materialet vi har!
DETTE ER MIN BLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!
Du er velkommen til å følge min FB gruppe;
https://www.facebook.com/groups/334892231659146
Du finner meg på Instagram;
YouTube kanal:
https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw
FOTO: Ingleson