Den 11. august lovet Statsminister Jonas Gahr Støre og helseminister Ingvild Kjerkol store endringer i fastlegeordningen, samt friske penger på statsbudsjettet.
De kunne videre opplyse om at det skal settes ned et ekspertutvalg som skal gi regjeringen konkrete forslag til både organisering og finansiering av fastlegeordningen. I tillegg skal utvalget vurdere om enkelte oppgaver kan løses av annet personell under ledelse av fastlegen, eller om det er oppgaver som kan flyttes ut av ordningen. Dette utvalget skal komme med konkrete tiltak som fra og med 2024 er tenkt å ta høyde for i budsjettet.
Det gjenstår å se om dette er «blodoverføring» god nok til å holde fastlegeordningen «oppegående». Jeg er dessverre i tvil!
Fastlegeordningen ble innført i Norge i 2001, som et resultat av en lang politisk prosess så langt tilbake som 1989. Helsetjenesten i flere kommuner er imidlertid i ferd med å kollapse. Over en tredjedel av kommunene rapporterer om utfordrende eller kritisk” helsehjelpkapasitet” hos fastlegene. I dag er nærmere 150.000 nordmenn uten fastlege og dette antallet øker dag for dag!
Her i Bergen står hele 2000 personer uten tilbud om fastlege. Kommunen klarer ikke rekruttere allmennpraktikere. Disse pasientene er derfor henvist legevakten ved behov for vanlige helsehjelp. Dette gir en krevende ekstrabelastning i en situasjon der også denne delen av helsevesenet er svært overarbeidet.
Helsetjenesten er, i flere av landets kommuner, preget av manglende rekruttering, økt arbeidstid for leger og en fastlegestab som er stadig mer og mer misfornøyd med sin egen arbeidshverdag. Arbeidsbelastningen på fastlegekontoret er rett og slett blitt uhåndterbar.
Fastlegene har i dag ansvaret for egne pasienter, legevakt, sykehjem, helsestasjon og andre allmennlegeoppgaver i kommunen. Fastlegene selv påpeker at det som har bidratt mest til økt arbeidsbelastning er kravet til dokumentasjon og den voksende delen av administrative oppgaver som blir overført fra spesialisthelsetjenesten. Staten har i tillegg innført kompetansekrav for leger så leger som ikke oppfyller kravene, må ha en lege i bakvakt. Dette har igjen gitt en større belastning på de erfarne legene.
Ingen yrkesgrupper trosser sykdom i større grad enn leger, ifølge internasjonale studier. Åtti prosent av norske leger har stilt på jobb selv om de var syke, så syke at de selv mener sykmelding ville vært riktig!
Dagens unge leger stiller etter min mening helt legitime krav. De aksepterer ikke lenger at legerollen er det som definerer hele deres identitet og familieliv. De ønsker ikke å flytte land og strand rundt. De ønsker ordnede arbeidsforhold. Leger, som tidligere kanskje ble ansett som helter, er en utdøende rase og definitivt ikke noe ideal lenger!
DETTE ER MIN HVERDAGSBLOGG. SÅ NÅR SKRIVELYSTEN TAR OVERHÅND OG TANKENE FINNER VEIEN TIL TASTATURET LAR JEG HVERDAG VÆRE HVERDAG, OG TAR EN TUR INNERST I SJELEN FOR Å SPEILE DET MANGE KALLER ET LIV! NEDENFOR FINNER DU LINKER TIL MERE STOFF OM BLOGGEN OG HVA JEG SKRIVER OM.
Jeg har inntrykk av at det for tiden er mer “lønnsomt” å ta vikarstillinger enn å stå i fast jobb som for eksempel kommuneoverlege (en på alle måter lite misunnelsesverdig jobb). Her i kommunen hvor jeg bor virker det bent frem umulig å få en fast fastlege (så å si) og jeg har selv hatt et titalls fastleger i løpet av de seneste tre årene. De kommer og går fortere enn man klarer å lære navnene deres. Jeg vet ikke hva som dypest sett er problemets rot. Kanskje det ikke utdannes nok medisinere i Norge, kanskje stilles det urimelige krav til de vi allerede har.
Jeg tenker nok at det stilles urimelige krav til fastleger og at svært få ønsker den forpliktelsen det ligger i fast stilling 😅
Virker ikke som det er nok å HÅPE at fastlegeordningen skal opprettholdes og videreføres i alle fall. Her må det sterkere krutt til.
Helt enig! Her mangler både vilje og innsats.