Når jeg åpner avisene, leser innlegg og ser på nyheter ser jeg grusomme bilder av krig og krigens ofre og jeg blir mer og mer maktesløs her jeg sitter i et rolig lite hjørne av verden. Rundt meg diskuterer og demonstrerer mennesker mot krig, noen forsøker å forklare konflikten og ta parti. Ta parti og legitimere hvem som har mest rett til å drepe, eller «forsvare seg» som de fleste av oss så forståelsesfullt forsøker å kalle det. Det har også jeg gjort eller forsøk på å age ert kart uten å klare å finne svaret.
Enhver konflikt har støttespillere i enkeltmennesker, i grupper og i etablerte samfunnsstukturer. Mennesker som roper på gjengjeldelse, hevn og i ytterste konsekvens utryddelse. Vi her sett det før og vi ser det igjen. Det eneste mennesker alene og i felleskap kan gjøre er å ta avstand fra en slik tankegang og fortsette å tro på at det nytter å kjempe det godes kamp i verden hver eneste dag. For hvis vi mister den troen er vi mennesker virkelig fortapt.
I en konflikt med så mye smerte, så mye hat og så mange meninger forankret i politisk og religiøs overbevisning har jeg lett etter ord som gir menig og til slutt funnet disse formulert av Martin Luther King.
«Å gjengjelde hat med hat mangedobler hatet, og det legger et dypere mørke over den natten som allerede mangler stjerner»
Mørke kan ikke drive ut mørke, det kan bare lyset gjøre. Hat kan ikke drive ut hat, det kan bare kjærligheten. Hat mangedobler hat, vold mangedobler vold, og hardhet mangedobler hardhet!
Israelere og Palestinere er alle mennesker. Medmennesker med rett til å leve i fred med hverandre og sine egne. Rett til å leve i trygghet i sine familier, nabolag, byer og i sine områder. Troen på at hat, krig og vold kan utslette ondskap er i beste fall en misforståelse. I realiteten bringer det bare mer «bensin på ondskapens bål».
Så hjelper kanskje ikke mine naive og famlende ord i en så grusom situasjon, men vi må tørre å sette fokus på det som egentlig er sannheten; Krig og ødeleggelse skaper aldri fred!
Herre gjør meg til redskap for din fred!
La meg bringe kjærlighet der hatet rår.
La meg bringe forlatelse der urett er begått.
La meg skape enighet der uenighet rår.
La meg bringe tro der tvilen rår.
La meg bringe sannhet der villfarelse rår.
La meg bringe lys der mørket ruger.
La meg bringe glede der sorg og tyngsel rår!Å Mester!
La meg ikke søke så meget å bli trøstet som å trøste.
Ikke så meget å bli forstått som å forstå.
Ikke så meget å bli elsket som å elske!
For det er gjennom at man gir at man får.
Det er ved å glemme seg selv at man finner seg selv.
Det er ved å tilgi andre at man selv får tilgivelse!
Det er ved å dø at man oppstår til det evige liv!
Amen!
Krig og ødeleggelse skaper aldri fred!