Den “etterlengtede” sommervarmen har gjort sin entre her på Østlandet. Å misforstå meg rett …. jeg ønsker meg ikke regn eller dårlig vær, jeg er bare litt vel sær når det gjelder min personlige «trivselstemperatur».
Jeg er vokst opp på Kongsberg, en by med både varme og kulderekorder. Altså et hjemsted med temperaturmessige ytterligheter. Å selv om jeg aldri helt har likt vintersesongen var det definitivt enklere å kle på seg for å holde varmen enn det er å kle av seg for å ikke bli for varm. Man kommer liksom til fenomenet naken, da er det definitivt ikke mere å ta av seg for å regulere varmen. Ikke likte jeg å bade i ferskvann heller. Jeg hadde nemlig det privilegiet da jeg vokste opp å tilbringe sommeren ved sjøen på en hytte som lå helt nede i vannkanten. Det ga mulighet for svalende vind og avkjølende bad. Det ga altså et hav av tilpasningsmuligheter om det regnet eller var hete sommerdager. Helt frem til jeg var godt voksen reflekterte jeg derfor ikke så mye over utfordringen med “uutholdelig hete” på varme sommerdager. Det har definitivt endret seg!
Etter noen ferieturer til Middelhavet med hetebølge har jeg definitivt registrert at jeg ikke er spesielt “varmesterk”. Kommer temperaturen over 22 grader er jeg av de som søker til skyggefulle plasser. Jeg makter simpelthen ikke å bli varm, klam og tungpustet. Så når solhungrige nordmenn flokker seg i parker og på badestrender leter jeg febrilsk etter en plass i skyggen. Kryper temperaturen opp mot 28 grader finnes det kun to alternativer; det er å bade eller forbli inne med full gjennomtrekk.
Jeg er imidlertid oppdratt til å ikke sitter inne når det er fint vær. Det er en “forkastelig handling”. På hytta ble vi som barn kjeppjaget ut av en streng mormor. Hun som så det som en «dyd av nødvendighet» å komme seg ut i all slags vær. Det finnes nemlig ikke dårlig vær, bare dårlige klær!
Igjen, hva når alle klærne er borte og det ikke lenger er noe mer å kle av seg? En av mulighetene er som sagt å bade, men å bade kan man faktisk ikke gjøre over alt. I allefall ikke jeg. Man kan selvfølgelig oppsøke noen av de overfylte strendene som ligger rundt omkring, men med min fobi mot mange mennesker og røykstumper/snusposer er det totalt uaktuelt. Å ja, jeg vet det er litt snerpete, men sånn er jeg altså.
Så her sitter jeg, inne med vifter, en svalende gjennomtrekk og nyter livet vel vitende at dette kun er en kortvarig lykke. De neste dagene er det meldt over 30 varmegrader her i Osloområdet og jeg har endel avtaler som fordrer at en både oppholder og beveger seg ute. Det er selvsagt koselig med avtaler og sosial kontakt, men kroppen min tåler ikke denne varmen så veldig godt. Jeg holder meg inne de varmeste tidene på dagen og nyter sommerkvelden om mulig ved havet!
😅Siste alternativ . Kald sparedusj;-)