Akkurat da kjentes livet helt fantastisk ut!

Jeg er av de som forsøker å holde hviledagen hellig og bruke den til andre sysler enn de hverdagslige. Tidlig i dag dro Jan Erik over fjellet for å rydde i sitt «omfangsrike» verktøylager, og ja det er enormt. Det har faktisk tatt så mye plass at det tidvis ikke har vært plass til bilen i garasjen. Nå skal det langtidslagres, og han er nødt til å sortere og pakke det ned. Jeg hadde samme runde når det gjaldt garn og stoff. Jeg får derfor noen ekstra stille dager her i heimen og skal i hovedsak slappe av og kose meg. Noe rydding blir det nok, men det blir koselig småsysling.

Jeg våknet sent, men godt til fantastisk vær og blikkstille sjø. Det har vært ganske bra vær siden vi kom til Vestlandet og i dag var det også blitt mildere. Det siste året har jeg brukt på å endre kosthold og bevege meg mer, med det resultatet at jeg nå er langt mere mobil. Dette har jeg skrevet mer om i «En kostholdsreise» for de som har lyst til å lese mer om dette. En tur ut i dette været var et av dagens hovedmål.

Nå skal det sies at overgangen fra flate, langstrakte Larkollen til Vestlandets svært kuperte terreng er stor. Det er langt mere krevende å bevege seg for min kropp meg gikt og andre lyter. Hver dag er det 30 trappetrinn og forsere og en liten bakketopp. Det er sunt, punktum finale. Når jeg imidlertid har kommet opp, går det stor sett nedover. Det kan jo fortone seg som deilig, men man skal faktisk opp disse bakkene for å komme seg hjem igjen. Jeg bestemte meg imidlertid for å ta en tur ned på kaia. Det var nydelig og så mildt at jeg kunne sette meg ned og se ut over småbåthavna. Et praktfullt syn en deilig aprildag!

Det var da den kreative løsningen kom til meg som ble dagens høydepunkt både for kropp og sjel. Bussen snur nede ved kaia og kjører oppover, oppover og oppover. Med honnørbillett som jeg har koster det kun kr. 20,- å komme seg oppover i terrenget! Så jeg tok bussen endel stopp og hadde en fantastisk gåtur hjemover. Noen synes kanskje det er en underlig form for turgåing, men jeg fikk beveget meg, vært ute i frisk luft og nytt den vakre utsikten. Det er rene «Kinderegget» det. Da jeg kom tilbake satt jeg meg på benken og så utover sjøen. Akkurat da kjentes livet helt fantastisk ut!