En kan si mye om Bergen og alt drittværet, men ingenting er vakrere enn Bergen i strålende sol! Nå er det sikkert litt fordi sola til tider er en sjelden gjest men Bergen stråler virkelig når sola er på besøk. Nå skal det sies at det helt siden vi flyttet hit har vært ekstremt mye dårlig vær med lagt mere regn enn vanlig. Det får oss imidlertid til å sette ekstra pris på de fine dagene. Så når solen dukker opp er det bare å slippe det man har i hendene og nyte det fine været så lenge det varer.
De siste par ukene har jeg nok misunt østlendingene de varme vårdagene. Med en middeltemperatur på 10 til 12 grader, som vi har hatt i Bergen, blir sommerkjoler og shorts fortsatt liggende i skapet. Lørdag var det imidlertid duket for sommertemperatur og det yret av folk over alt så “Regnbue dagene” ble en real folkefest. Langt uti de sene nattetimen hørtes feiring og glade stemmer fra gater og balkonger. Det er virkelig sommerstemning! Å holder meteorologene ord blir det værende sånn en hel uke. Virkelig en uke å se frem til, men vi har vendt nesen østover for å besøke familie og feire bryllup.
FOTO: Ingleson
Det å reise østover pleier alltid å være en bonus når det gjelder vær, men denne uke i Oslo er det meldt over 30 grader noe som er litt “over the top” for en “barmfager dame ” matrone med engelske gener og “griserosa” hudtone. Det blir simpelthen for varmt så tanken på en sval sommerdag i Bergen var tung å legge bak seg. Vel utrustet med solkrem, lett sommertøy og luftige sandaler er jeg imidlertid rustet for en uke med “sydenvarme” på jakt etter svalende skygge og litt bris.
FOTO: Ingleson
Så er det alltid koselig å besøke familie og venner i Østlandsområdet. En ting vi imidlertid har undret oss over etter flyttingen til Vestlandets hovedstad er at veien fra øst til vest synes så mye lengre enn fra vest til øst. Det er vist noe som er allmenn kjent blant den jevne bergenser. Det som for oss i vest synes som er “svipptur” over til østlandet kan virke som en lang og omfattende “ekspedisjon” å legge ut på for de som skulle tenke på å bevege seg fra øst til vest. Kun noen korte dager i mai strømmer østlendinger til Bergen for å delta i de årlige Festspillene. Å ikke overraskende er Festspillene lagt til de siste dagene i mai som er den måneden i året med færrest regndager! Det er den eneste tiden på året folk østlendingene valfarter vestover.
Den 25. juni i fjor ble vi brutal påminnet om at et slikt homohat stadig blomstrer i våre egne «bakgater». Skuddene som ble avfyrt utenfor London Pub i Oslo drept to og skadet 21 personer. I dag ble rapporten fra utvalget lagt frem. I underkant av 300 sider som beskriver PST og politiets håndtering av terroren, samt tiden før og etter. Den konkluderer med at angrepet i Oslo sentrum kunne vært avverget! Nå er det på tide å vise solidaritet og jobbe mot økende hatretorikk i samfunnet.
Pride-markeringen som vi kjenner den i Norge i dag består av feiringer, fredelige demonstrasjoner og arrangementer for å hylle friheten knyttet til seksuell legning og kjønnsidentitet. Markeringene foregår over hele landet i løpet av juni måned.
LGBT-Pride er beskyttet av Artikkel 10 og 11 i EMK, noe som gir staten en plikt til å legge til rette for at borgerne kan utøve sin rett til ytringsfrihet og delta i fredelige forsamlinger. EMK er inkorporert i menneskerettsloven slik at norske lover skal ivareta og samsvare med disse rettighetene. Ytrings- og forsamlingsfrihet skaper dermed en rett til å avholde Pride-markeringer i landet.
Redd Barna mener LHBTI-rettigheter også er barns rettigheter. For Redd Barna er saken enkel: Barnekonvensjonen sier at alle barn er like mye verdt, har rett til å være seg selv og skal beskyttes fra enhver form for diskriminering. Redd Barna er blant de første barnerettighetsorganisasjonene i verden som jobber aktivt for at barn som bryter med normer for kjønn og seksualitet skal få oppfylt sine rettigheter på lik linje med andre barn.
Det er ingen hemmelighet at endel organisasjoner, grupper og enkeltpersoner er sterkt motstander av Pride feiringen og friheten knyttet til seksuell legning og kjønnsidentitet. Det er forså vidt greit. Det er ingen som forvente at alle skal støtte opp om feiringen eller være enig i det Pride står for og representerer.
FOTO: Canva
Motstanderne mener blant annet at Regnbuebevegelsen har en politisk agenda bygget på en ideologisk overbevisning som inneholder flere ideer som for enkelte er problematisk både verdimessig og vitenskapelig sett. Pride selv påpeker at deres agenda er å kjempe for at mennesker skal få lov til å være den de er og elske den de vil.
Vi lever i et demokrati der individenes grunnleggende rettigheter ivaretas gjennom frie valg og flertallsstyre, noe som igjen om åpner for retten til å være uenig med flertallet. Dette er et svært viktig prinsipp for at demokratiet til enhver tid skal ha sin legitimitet. Den dagen flertallet fratar mindretallet retten til å være uenig med majoriteten, lever vi ikke lenger i demokrati, men i et diktatur. Uenighet og debatt må vi derfor tåle i vårt samfunn!
Det vi imidlertid ikke bør tåle er at uenighet og motstand får utvikle seg fra å være en utbredt skepsis til å bli en hatideologi satt i system. Mye tyder nemlig på at motstanden mot Pride har funnet veien fra en slik ytterkant inn i de etablerte samfunnsstrukturene.
Det jeg mener gjør denne debatten spesielt utfordrende og ekstremt sårbar er det faktum at målgruppen diskusjonen omhandler helt frem til 1972 var kriminalisert i tillegg til at en slik «avvikende legning» ble ansett som en psykiatrisk diagnose helt frem til 1982. Kjærligheten heterofile tar forgitt har vært for straffbar, syklig og unormal for denne gruppen som stadig har må tåle at seksuell legning og kjønnsidentitet ikke bare debatteres, men problematiseres og tidvis sjikaneres. Det bidrar til å skape en skjevhet og skjørhet i debatten og burde, etter min mening, bidra til at alle som deltar i debatten eller er uenig omhandler temaet med respekt. I dag er retten til å ha den seksuelle orienteringen man har beskyttet gjennom lovverket, men dette er en beskyttelse som stadig oftere settes på prøve.
Noe av det vi faktisk bør ta inn over oss i etterkant av hendelsen den 25. juni 2022 er de politiske strømningene ute i verden knyttet til seksuell legning og kjønnsidentitet. Kampen for en slik frihet i Europa går ikke fremover, den går bakover. Over hele kontinentet slår organisasjoner alarm.
I Frankrike angripes homofile i snitt tre ganger per dag.
I Storbritannia har vold mot homofile økt kraftig de to siste årene.
Høyreekstreme og høyrepopulistiske krefter har i mange land pekt ut de homofile som hovedfiende.
I flere og flere land oppfattes homokampen som en trussel mot tradisjonelle verdier.
Den harde virkeligheten er at homofili er straffbart i 75 FN-land og i tre territorier. Mange tror at dette bare gjelder muslimske land, men det er slett ikke tilfelle. I alt 33 land med kristen majoritet, kan straffe homofile. Det kan være dødsstraff for homofile i 12 land, basert på sharia-lover: Afghanistan, Brunei Darussalam, Irak, Iran, Jemen, Mauritania, Nigeria, Pakistan, Saudi Arabia, Somalia, Sudan og Qatar. Det har med sikkerhet vært henrettelser for homofili i Iran og Saudi Arabia. I tillegg har gruppen som kaller seg selv «Den islamske stat» (IS) henrettet minst 30 antatte homofile i Irak og Syria. (Kilde; Amnesty)
Senest i dag har jeg lest om hendelser som ryster meg kraftig.
Ytringsfrihet er definitivt en grunnleggende menneskerettighet som i aller høyeste grad bør skal ivareta et fargerikt meningsmangfold, men det forutsetter etter min mening at den benyttes med ydmykhet og respekt. Det er ikke “ytringsfrihet” å brenne andres flagg, det er grovt skadeverk, straffbar hatkriminalitet!
Mens krigen raser i Ukraina og vestlige stiller seg solidarisk med ukrainerne lider palestinerne i Gaza og på Vestbredden. Jeg mener ikke det er riktig å sette menneskelig tragedie opp mot hverandre, men jeg tillater meg å undre meg over hva som settes på dagsorden av norske medier og hva som er “comme il faut” å ta stilling til i norsk politikk.
De fleste av oss har hørt om Midtøsten-konflikten, PLO, Yasir Arafat, Oslo-avtalen og stadig nye fredsforhandlinger, men hvordan hverdagen i de okkuperte områdene faktisk er har, etter min mening, stilnet fordi vestlige land har klare politiske og økonomisk bindinger til den ene parten; Israel. Spesielt har utspillet fra USAs tidligere president fra Donald Trump komplisert fredsbestrebelsene ytterligere ved å anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad og flytte ambassaden dit.
I 1948 ble staten Israel opprettet. Det skjedde gjennom krigføring og på bekostning av den palestinske befolkningen som bodde i området fra før. Siden da har konflikten vært preget av et skjevt maktforhold: et militært sterkt Israel med stor støtte fra USA på den ene siden, og et delt palestinsk folk uten en egen stat på den andre. Mange palestinere har levd under israelsk okkupasjon siden 1967 – en okkupasjon som i økende grad blir omtalt som apartheid.
Det sentrale spørsmålet i konflikten er hvem som har mest rett til å kontrollere og bo i området. Helt siden Israel okkuperte de siste palestinske områdene i 1967, har staten drevet utbygging av israelske bosettinger på Vestbredden, i strid med folkeretten. I dag bor det mellom 650 000 og 800 000 ulovlige bosettere på Vestbredden, som inkluderer Øst-Jerusalem.
FOTO: Canva
Forholdet mellom Israel og palestinerne er verdens vanskeligste konflikt og våren 2022 konkluderte FNs spesialrapportør med at Israels 55 år lange okkupasjonspolitikk er apartheid. Israelsk apartheid innebærer i praksis at palestinerne blir undertrykt, diskriminert og forfulgt på rasistisk grunnlag, basert på deres identitet som palestinere. Innen folkeretten anses apartheid for å være en forbrytelse mot menneskeheten. Også flere personer med autoritet på feltet har kalt Israels politikk mot palestinerne for apartheid, inkludert Sør-Afrikas erkebiskop og Nobel fredsprisvinner Desmond Tutu, og FNs tidligere general-sekretær, Ban Ki-moon.
Konflikten blir enda mer grotesk når halvparten av Gazas innbyggere faktisk er barn under 18 år. Det eneste disse barna kjenner et et liv i et ødelagt samfunn men materiell nød, utrygghet og terror. Vannsystemene og avløpssystemene er ødelagt og strøm har innbyggerne kun et par timer i døgnet. Nesten hver uke rykker Israels hær inn i Gaza og ødelegger avlingene og i 2022 er det registrert 812 skytinger mot bønder og fiskere. Skyting mot sivile som rammer befolkningens tilgang til mat.
FOTO: Israel Defense Forces, CC BY-SA 2.0 Wikimedia Commons
Ship to Gaza Norway (STGN) er en politisk og religiøst uavhengig organisasjon for enkeltpersoner og organisasjoner som vil arbeide for at folkeretten skal gjelde også for Gazastripen med fokus på:
Kollektiv avstraffelse er et brudd på folkeretten: Fri Gaza – hev blokaden NÅ!
Ship to Gaza Norway bygger på solidaritet med den palestinske sivilbefolkningen på Gazastripen.
Ship to Gaza Norway bygger på ikke-voldelig motstand mot den israelske okkupasjonen.
Ship To Gaza Norway har siden 2008 sendt båter til Gaza. I disse dager setter en ny ekspedisjon kursen sørover for å besøke havner i Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland, Wales, England, Skottland, Irland og Frankrike. Målet er å spre informasjon og inspirere til aksjoner som kan bidra å sette søkelyset på hvordan Israel systematisk og brutalt ødelegger livet til palestinerne. Fra Frankrike settes kurse mot Gaza. Målet er å bryte den ulovlige blokaden av Gaza som har vart i hele 16 år.
I dag ble ekspedisjonen “sparket i gang” her i Bergen der båten ble offisielt døpt” Handala” etter den 10-åringe flyktningegutten som symboliserer palestinsk motstandskamp.
Påsken er ofte omtalt som «den stille uken» og langfredag er ofte beskrevet som en nitrist dag i påsken. Som troende er imidlertid påskehøytiden den flotteste høytiden i året for meg. Påsken handler, for oss kristne, om åtte dramatiske dager i Jerusalem for snart 2000 år siden. Samtidig handler det om våre liv på den måten at det handler om menneskelivets høyder og dybder, sorger og gleder. Påsken er den eldste av kirkens fester, og feiringen av påskemorgen – eller rettere sagt påskenattens drama – er utgangspunktet for all kristen gudstjenestefeiring.
FOTO: Canva
I nyere tid er skikken med å samles til påskenattsmesse i nattens mulm og mørke tatt opp igjen også i mange norske kirker. Påskens fortelling, som er selve den kristne grunnfortellingen, har preget og formet ettertiden mer enn noen andre, og gitt inspirasjon til kunsten, litteraturen og musikken.
Begivenhetene beveger seg om to hovedakser, som er gjenkjennelige og like aktuelle i moderne menneskers liv. Den ene er liv og død. Den andre er skyld og soning. Dette er grunntema i ethvert menneskes liv, og det er nok derfor påsken aldri slutter å gripe oss. Det gjelder ikke bare dem som definerer seg som troende, men en langt videre krets.
FOTO: Canva
Påskens historie om oppstandelsen er en høylytt protest mot alt som bryter mennesker ned. Døden og livet er de sterkeste motkrefter som kjemper mot hverandre hele tiden. Når historien i biblene forteller oss om Jesu død og oppstandelse, er det et viktig og nødvendig grunnlag for menneskelig forsoning. For når døden er «beseiret» og livet er vunnet er det ingenting som kan stoppe mulighetene for forsoning. Heller ikke den forsoning som må til mellom mennesker som av ulike grunner er splittet.
Denne forsoningen kommer imidlertid ikke av seg selv, den må vi slite oss igjennom. Vi må gå i oss selv, innrømme feil, legge bitterheten til side, vise sårbarhet og vilje til å gå videre i livet. Ikke uten sår, ikke uten arr, ikke uten det å være preget på sjelen og i sinnet og i hjertet. Det å kunne gå oppreist med nytt håp forutsetter en slik forsoning.
FOTO: Canva
For meg er gudstjenesten den 1. påskedag årets flotteste og viktigste gudstjeneste. Det er ikke bare det at vi ferier selve oppstandelse, men alt dette rommer av håp og glede. Denne påsken feries imidlertid under en himmel av en krig som på ett år har økt i sin grusomhet. Folk lider! I disse dager er det lett å tenke at ingen ting nytter. Samtidig ser vi at mennesker gjør sitt ytterste for å hjelpe krigens ofre og de som flykter. Det gir håp! Håpets styrke ligger nemlig i hver lille handling vi enkeltmennesker gjør og summen av disse handlingene.
Forrige uke skrev samme journalist, Farid Ighoubah, at Viggo Kristiansen skal ha «kastet seg inn i pengekrangelen til sine egne støttespillere» Han påstår i dette innlegget at Viggo Kristiansen i brev til lagmannsretten unnlot å nevne Helland og Pedersens for deres mangeårige arbeid.
“I et brev han sendte til Borgarting lagmannsrett i februar trekker han fram at han mener flere av støttespillerne, som han nevner ved navn, burde få betalt for den innsatsen de har lagt ned i arbeidet med å få ham frikjent. Han skriver blant annet at de «fortjener hver krone”
Hvis en tar seg tid til å lese dagens innlegg nærmere fremgår det tydelig at brevet det siktes til, sendt inn av Viggo Kristiansen, ikke har noe med selve pengekravet å gjøre. Det Viggo Kristiansen har gjort er å sende inn et brev med en innsynsbegjæring i de dokumentene som er innsendt lagmannsretten i forbindelse med pengekravene da hans tidligere advokat Arvid Sjødin ikke jar gitt han dette. Dette understrekes videre fra tydelig av statsadvokat Johan Øverberg at hans uttalelse ikke er å regne som et motsvar til dette brevet slik man lett kan tro ut fra journalistens spekulative overskrift og billedbruk.
«Påtalemyndigheten er bedt om å uttale seg før lagmannsretten tar endelig stilling til om støttespillerne skal få betalt for jobben de har gjort. Dette brevet er ikke som et motsvar til Kristiansens brev som først og fremst var en innsynsbegjæring han sendte for å få dokumenter han ikke hadde fått fra sin tidligere advokat Arvid Sjødin»
Viggo Kristiansen har ikke på noen måte kastet seg inn i den såkalte pengekrangelen som journalist Farid Ighoubah feilaktig antyder. Når det gjelder Viggo Kristiansens og hans holdning til de som frivillig har jobbet for gjenåpning av sakens hans er Viggo Kristiansen, etter min mening, i sin fulle rett til å mene hva akkurat det han vil.
Det er palmesøndag og de fleste har kommet seg ut av byen og opp i påskefjellet. I Sør-Norge viser påskeværet seg fra sin beste side. Flere nyhetssendinger melder om strålende solskinn og fantastiske skiforhold for alle som har tatt turen til fjellheimen. Å jeg unner alle påsketurister hver eneste solstråle!
Selv er jeg vokst opp med ski på beina, og påsken var intet unntak. Jeg har imidlertid aldri likt å gå på ski, jeg har hatet det. En medvirkende faktor til det var nok at jeg gjennom hele barneskolen opplevde at skitur var den eneste aktiviteten vi hadde i gymtimene på vinterhalvåret. Med en lysløype rett i nærheten av skolen var det nok en lettvint løsning for læreren, men definitivt et helvete for de av oss som ikke gikk aktivt på ski. Lysløypa var litt i lengste laget for en vanlig skigåer.
Etter hvert som årene har gått er derfor «by påske» blitt min greie. Jeg har alltid hatt mulighet til å gjøre som jeg vil deler av påsken fordi den yngre har reist bort med sin far halvparten av alle ferier. Skiturer og friluftsliv har vært hans greie.
Det som er så uendelig deilig med å være i byen i påskeferien er at de fleste reiser bort. Gatene fylles da av mennesker som liker et litt roligere tempo og som forhåpningsfullt venter på å få en forsmak på våren. Å akkurat disse dagene, når alt går litt saktere, hender det faktisk at sola litt overraskende finne på å skinne fra en knallblå himmel. Solstrålene er da akkurat så varme at en fristes til å sette seg i ned i solveggen, eller på en kafe, for så å dristig seg til å kneppe opp ytterjakka og nyte hvert sekund av varme som sola gir. Det er praktisk talt helt vidunderlig!
Dette er min hverdagsblogg. Så når skrivelysten tar overhånd og tankene finner veien til tastaturet lar jeg hverdag være hverdag, og tar en tur innerst i sjelen for å speile det mange kaller et liv! Nedenfor finner du linker til mere stoff om bloggen og hva jeg skriver om.
Etter drøye to uker her nede i Spania er kroppen definitivt i bedre stand, hodet mer uthvilt og humøret langt lysere. Det er ingen tvil om at det å være “klimaturist” bidrar til en bedre helsesituasjon for min del! Nå har vi vært ved Middelhavets strender i nøyaktig to uker og kost oss i deilige omgivelser. I natt vender jeg nesen hjemover, og selv om “Kong vinter” har herjet i Bergen det siste døgnet varsles det bedre vær i dagene som kommer. Er vi heldig blir april en god måned værmessig også i Bergen!
Temperaturen i Spania har denne gangen vær høyere enn det som er normalt på denne tiden av året. Selv om det i seg kan gi grunn til ettertanke, har det blitt tid avslapning og korte gåturer. Jeg kunne nok ha brukt muligheten til å gå tur noe mer denne gangen, men jeg har iallfall kommet i gang og fått beveget meg. Restaurantbesøkene har det imidlertid blitt færre av. En merker at prisene har økt her nede. Det er blitt dyrere å leve og kronekursen går ikke lengre i vår favør. Det har allikevel blitt mye god mat og deilige desserter. For meg som stort sett lager middag hver dag er det utrolig deilig å ha ferie fra matlagingen også!
FOTO: Bergesen
Restaurantbesøk med smakfulle retter er definitivt ikke å forakte. Rent praktisk er jeg imidlertid kommet til et punkt der jeg igjen kan ha god nytte av å legge ut på “En kostholdsreise“. Det gjorde jeg for et par år siden, noe som ga goder resultater. Jeg trenger nemlig tid og overskudd i hverdagen for å lykkes med å fokusere på egen helse. Tid og overskudd har det definitivt skortet på det siste halvannet året. Det har altså vært godt for helsa med sol og varme, og nå er et glimrende tidspunkt å ta tak i eget kosthold og målrettet “trening”.
FOTO: Ingleson
Sist jeg jobbet med vektnedgang hadde jeg “drahjelp” av Frisklivssentralen i Moss. Nå ser jeg at Bergen kommune har det samme tilbudet der fokus er økt bevissthet rundt egne matvaner og mat valg. Frisklivssentralen er et lavterskeltilbud i mange kommuner som med ulike kurs motiverer til endring av levevaner og mestring av helseutfordringer i egen hverdag. Jeg har derfor kastet meg rundt og meldt på begge to denne gangen. Jeg tror nemlig at felles kunnskap og fokus på hva vi spiser samt hvor mye vi spiser kan gjøre det lettere å gjennomføre en varig kostholdsendring praksis. Så krysser jeg fingrene for at det er ledige plasser. Et bedre resultat ev denne ferien kan en virkelig ikke ønske seg!
FOTO: Bergen kommune, Frisklivssentral
Dette er min hverdagsblogg. Så når tar overhånd og tankene finner veien til tastaturet lar jeg hverdag være hverdag, og tar en tur innerst i sjelen for å speile det mange kaller et liv! Nedenfor finner du linker til mere stoff om bloggen og hva jeg skriver om.
Etter to uker her nede i varmen kjenner jeg meg virkelig uthvilt! Det er imidlertid ingen hemmelighet at det siste året har hatt sine utfordringer.
For ett år siden kom vi flyttende til Bergen, nærmere til Salhus der iallfall jeg så for meg et deilig liv i utkanten av Bergen med sjøen som nærmeste nabo. Det jeg nok ikke var helt forberedt på var at en vinter boende i en kjellerleilighet på Vestlandet skulle forverre helsa mi så drastisk. I oktober/november skjønte vi begge at vi var nødt til å se oss om etter et nytt sted, som i større grad var tilpasset min funksjonsevne. Det å flytte to ganger i løpet av et år var nok mer krevende enn jeg hadde forventet.
FOTO: Bergesen
Først etter å ha «landet» her i Spania, og opplevd at kroppen bli bedre i varmen har jeg kjent på hvor krevende disse to flyttingene egentlig har vært. Oppholdet her nede i varmen har derfor vært en sann glede for kropp og sjel. På torsdag vender jeg midlertid nesen hjemover og jeg gleder meg stort til å komme tilbake til et vakkert hjem tilpasset min helsesituasjon. Endelig kan jeg bruke tiden på å skape en god hverdag i vårt nye hjem. Hjemmet er nemlig min «ladestasjon». Jeg trenger nok over middels med tid og rom i mitt eget hjem for å ha det bra selv og sammen med andre. Får jeg ikke det blir jeg sliten, sur og hurpete og det er ikke hyggelig for noen! Jan Erik får derimot noen dager ekstra i varmen og jeg tror han og herremennene her nede kommer til å kose seg utmerket godt uten meg!
FOTO: Bergesen
Dette er min hverdagsblogg. Så når tar overhånd og tankene finner veien til tastaturet lar jeg hverdag være hverdag, og tar en tur innerst i sjelen for å speile det mange kaller et liv! Nedenfor finner du linker til mere stoff om bloggen og hva jeg skriver om.
Å kunne vandre rundt i de skyggefulle kvartalene i Fuengirola en solfylt dag i mars er virkelig et privilegium! Fuengirola sentrum består av et nettverk av gater og torg som går parallelt med den lange strandstrekningen, og strendene har gjort byen til et populært feriemål både blant spanjoler og turister fra andre land. I Fuengirola har du alt du trenger like i nærheten, så du trenger ikke å reise langt for å oppleve ting. Den enkleste måten å komme seg rundt i sentrum på er faktisk til fots.
Fuengirola er litt annerledes sammenlignet med andre byer på Costa del Sol. Den har ikke et historisk sentrum som du ville sett i Malaga eller Marbella, men er en del av byen kalles av lokalbefolkningen for “gamlebyen”. Dette er området som ligger rundt hovedpostkontoret og Plaza de la Constitution. Når noen snakker om Gamlebyen siktes det som regel til området her hvor du finner den trange, eldste delen av byen. I dag domineres den av rekkehus med butikker, barer og restauranter.
FOTO: Ingleson
Jeg har i grunnen ikke vært så glad i å dra inn til Fuengirola tidligere, men har i den senere tid kost meg med å ta en rusletur i smågatene rundt Plaza de la Constitution. Plaza de la Constitution er vakker med den katolske kirken Nuestra Senora del Rosario i den ene enden, duftende appelsintrærne, fontene og ikke minst det lille blomster utsalget i motsatt ende. Ser en nøye etter er det også små “pittoreske” steder innimellom butikker, skjønnhetssalonger og hektiske små spisesteder som serverer kald drikke i varmen og deilige tapasretter. Selv har jeg forelsket meg i stedet ” Restaurante El Cielo Tapas & Cava” som serverer delikate tapasretter laget av svært gode råvarer!
FOTO: Facebook Restaurante El Cielo Tapas & Cava
Dette er min hverdagsblogg. Så når tar overhånd og tankene finner veien til tastaturet lar jeg hverdag være hverdag, og tar en tur innerst i sjelen for å speile det mange kaller et liv! Nedenfor finner du linker til mere stoff om bloggen og hva jeg skriver om.
Benahavis er en av flere sjarmerende landsbyene på Costa del Sol. Den ligger bortgjemt i en dal i fjellene ca 6 km fra Marbella. Landsbyen har bevart mye av sin opprinnelige sjarm og er en livlig landsby året rundt. Byen er kjent for sitt gode kjøkken, og kan tilby en rekke utmerkede restauranter som besøkes av fastboende og turister.
Å reise til Benahavis utenfor sesong er en sann glede. Denne gangen har det vært såvidt varmt her nede at en tur til litt svalere omgivelser er en deilig bonus. Det å kunne gå rundt i de svale smågatene og se på de vakre omgivelsene er virkelig en opplevelse som kan anbefales. Så er det ikke til å legge skjul på at utvalget av deilige spisesteder definitivt bidrar til at Benahavis er et flott reisemål selv om prisene her er høyere enn mange andre steder.
FOTO: Ingleson
Valget vårt denne dagen falt på Resturant Los Abanicos. Den ligger i en vakker, smal gate med bord ut på gaten, noe som skaper en livlig og levende atmosfære. Dette er en familiebedrift. Foran den står Juan Díaz, en av sønnene til grunnleggeren. Han begynte å jobbe med faren sin sommeren da han var 14 år, og jobber der den dag i dag.
FOTO: Ingleson
Menyen Resturant Los Abanicos tilbyr har et bredt spekter av alternativer, fra tradisjonelle spanske retter til mer moderne varianter av klassiske retter. Porsjonene er svært rause og kvaliteten på maten er utmerket. Selv valgte jeg å bestille Totalt sett er Resturant Los Abanicos et flott sted å besøke for et deilig måltid i en herlig atmosfære.
FOTO: Ingleson
Jeg valgte å gå for den klassiske gryteretten Ossobuco. Det er egentlig en Italiensk rett som lages av kalveskanker i skiver. Osso buco betyr egentlig “knokkelens hull” og henviser til “hullet” som er midt i benet der hvor margen er. Margen er med på å gi Ossobuco den fantastiske smaken. Det vanligste er å servere retten sammen med risotto milanese. Jeg fikk den servert med potetmos og nøt altså et måltid med mørt kjøtt og nydelige smaker.
FOTO: Ingleson
Dette er min hverdagsblogg. Så når tar overhånd og tankene finner veien til tastaturet lar jeg hverdag være hverdag, og tar en tur innerst i sjelen for å speile det mange kaller et liv! Nedenfor finner du linker til mere stoff om bloggen og hva jeg skriver om.
