Hvorfor i alle dager vil jeg bruke av så mye av min tid og oppmerksomhet på å skrive blogginnlegg i hverdagen, og hva får meg til å tro at det faktisk er noen der ute i det store «folkehavet» som vil lese disse innleggene i det hele tatt?
Jeg er etter hvert blitt så vidt voksen at jeg litt fra sidelinjen undrer meg over fenomenet influensere, og hvorfor så mange helt uten hemninger legger ut så mye av sitt privatliv på nett. Søker jeg opp «influenser» på nett kommer det opp en samling med definisjoner på hva dette fenomenet faktisk er.
Influensere er personer som inspirerer andre med nye ideer og øver innflytelse på meninger og trender i ulike samfunnsgrupper.
Mange influensere innenfor mote, skjønnhet, helse og livsstil, brukes nettopp i markedsføring for å nå bestemte kundegrupper. Disse får betalt for å vise fram eller omtale merkevarerene på en personlig og positiv måte. Alt med det for øyet å påvirke forbrukernes beslutninger.
Influensere kan også være bloggere, youtubere, podkastere, Instagram-brukere og tiktok-brukere som mange følgere på internett. Selv om influensere kan ha sterke oppfatninger om forhold og ordninger i samfunnet eller i enkeltsaker, er de ikke knyttet til et fellesskap som for eksempel partipolitikk eller organisasjoner.
Som blogger faller jeg altså inn under betegnelsen «influenser» uten at jeg på noen måte kjenner meg igjen i de bloggene som ligger på toppen av listene i sosiale medier. Det jeg derimot kjenner meg igjen i er nettopp det å ha sterke oppfatninger om forhold i samfunnet og et utpreget engasjement i enkeltsaker.
Jeg har gjennom hele mitt yrkesaktive liv jobbet for at enkeltpersoner og grupper skal få det bedre i hverdagen. Jeg har nemlig en grunnleggende tro på at enkeltmennesker i samfunnet får det bedre hvis de tenker mere «vi» og ikke så mye «meg og mitt». Det betyr selvfølgelig ikke at alle kan redde alle, men alle kan gjøre litt.
For mange år siden så jeg en film som gjorde sterkt inntrykk på meg. Den har vært med på å forme mitt engasjement for mine medmennesker. Filmen het «Pay it Forward» og er sikkert sett av mange av dere som leser dette innlegget her i dag. Filmen er laget av regissør Mimi Leder med Haley Joel Osment i en av hovedrollene. Innholdet er en historie om en lærer for en klasse i samfunnsfag som gir elevene et veldig spesielt oppdrag. Han vil nemlig at hver enkelt elev skal å ut og gjør et eller annet som gjør verden til et bedre sted.
Mange elever kom tilbake med oppfordring om å starte med resirkulering eller engasjere seg i dyrebeskyttelsen. «Lille Haley» bestemmer seg for noe helt annet. Han vil nemlig prøve å gjøre en god gjerning for tre mennesker som trenger hjelp, med en oppfordring om at de igjen gjør en god gjerning for tre andre mennesker som igjen sender utfordringen videre. På den måten vokser en god gjerning fra ett menneske til tre mennesker, ni mennesker, 27 mennesker osv.
Så skal ikke jeg referer mere fra selve filmen. Det jeg satt igjen med etterpå handlet mye om nestekjærlighet og følelsen av å «stå i gjeld til» de som yter meg gode tjenester. Jeg har til tider slitt mye med å ta imot hjelp fra venner og familie fordi det for meg oppleves litt som å få hjelp til noe med en uuttalt «pant» i tanken om at motparten har en «tjeneste til gode». Litt på samme måte som når en tar opp et lån. Tjenesten skal tilbakebetales, dog ikke med renter 😉
Poenget i filmen er imidlertid at den gode gjerningen faktisk skal ytes uten tanke på gjengjeldelse. Den gis riktignok med en oppfordring til å gjøre det samme for tre andre som trenger det, men det er fritt opp til mottakeren å velge hvor og når han vil gi denne «tjenesten» videre. For meg blir det et utrolig vakkert bilde på nestekjærlighet.
Det er så lett å gå seg vill i tanken på at det ikke nytter, at en ikke kan hjelpe alle. For hvem skal en hjelpe av alle de som så åpenbart trenger hjelp, og hjelper det i det hele tatt?
Jeg kjenner på og tror at det kan være slik som i filmen. Hvis vi alle gjør noe for at annet mennesker får mange mennesker til sammen et bedre liv og hvis jeg klarer å gjøre en god gjerning for tre andre mennesker, er jeg sikker på at noen på et tidspunkt hjelper meg når jeg trenger det som mest. Det har jeg nemlig opplevd gang på gang gjennom et langt liv.
Så er det ikke slik at livet blir problemfritt eller en dans på roser, men kanskje det akkurat når det stormer som verst kommer noen og bidrar med det lille ekstra som trengs for å komme videre. En god handling blir da som en slags investering i «nestekjærlighetens» bank. Å hvis jeg fortsetter å gjøre gode gjerninger vokser kapitalen i denne banken på en måte som gjør at mange mennesker vil høste gode gjerninger av folk de ikke kjenner eller som de aldri trodde hadde noe å gi.
En spennende tanke ikke sant, men hva i alle dager har det med min blogging å gjøre?
Jeg tror faktisk at jeg, ved å skrive om det jeg er opptatt av, engasjere meg og by på meg selv, kan få andre til å kjenne seg igjen i noe av det jeg har opplevd og erfart. Kanskje vekker jeg også et engasjement hos noen om en sak jeg synes er viktig eller at så kan det jeg skriver om «Min kostholds reise» for eksempel, bli en inspirasjon for andre som har slitt like mye eller like lenge med det samme som meg.
For hvor blir det av den «lille samtalen» og «de gode rådene» i et samfunn som blir mere og mere fokusert rundt internett og sosiale medier? Alle kan jo lese om og få gode råd om det meste på nett. Det er allikevel ikke alltid så lett å tro på, eller bli inspirert til å ta det steget som trengs når det meste er fargerike artikler med vellykkede mennesker.
Så hvis det er sånn, at jeg kan påvirke et medmenneske, eller bety en forskjell i en persons liv med det jeg legger ut her på min blogg, har jeg fra et relativt begrensede utgangspunkt klart å gjøre en liten forskjell. Å hvis jeg klarer å berøre ett enkelt menneske hver gang jeg legger ut et innlegg, der jeg skriver om det som opptar meg, oppnår jeg utrolig mye i løpet av f.eks. 100 dager.
SÅ HVORFOR VIL JEG EGENTLIG BRUKE AV MIN TID OG MIN OPPMERKSOMHET TIL Å SKRIVE BLOGG I HVERDAGEN?
FORDI JEG TROR DET FAKTISK KAN BIDRA TIL Å GJØRE EN FORSKJELL!
DETTE ER MIN HVERDAGSBLOGG. SÅ NÅR SKRIVELYSTEN TAR OVERHÅND OG TANKENE FINNER VEIEN TIL TASTATURET LAR JEG HVERDAG VÆRE HVERDAG, OG TAR EN TUR INNERST I SJELEN FOR Å SPEILE DET MANGE KALLER ET LIV! NEDENFOR FINNER DU LINKER TIL MERE STOFF OM BLOGGEN OG HVA JEG SKRIVER OM.
Fine deg. Klok og varm. Jeg tar sats inn i høsten, og håper på at helsa gir meg mange digitale stunder med dine skriverier. Skjermen er som kjent ikke min beste venn, men jeg vil gjerne følge dine betraktninger 💝
Så koselig å se deg her 💚 Her har det gått i flytting og dårlig sommervær så har i grunnen hatt høst i flere uker 😜 Å flytte til Vestlandet er mye vær og jeg har nok kjent det litt på helsa allerede, men som deg…. håper at den holder 😊 Godt å ha litt kontakt igjen på disse sosiale mediene! Jeg har tenkt mye på deg i sommer 💝
Du har bytta navn på bloggen? Ble litt forvirra her nå.. anyways, veldig bra innlegg og jeg elsker den filmen 😜👍🏾
Det stemmer, har ligger litt “brakk” en periode på grunn av flytting! Så derfor mitt snitt til å endret litt på navnet og layouten 😊 Det er vel det som kalles utvikling 😃 Takk for tilbakemeldingen. Utrolig bra film som har vært skjellsettende for meg 😊
Hvordan fikk du innlegget til å komme opp på nytt på forsiden til blogg.no?
Gikk inn å redigerte tidspunkt for publisering 😊