I dag har jeg sittet på takterrassen å tatt livet med ro Det er i grunnen utrolig deilig. Jeg er ikke av de som liker å sole meg, men med dagens svalende vind har jeg krøpet frem fra skyggen. Jeg har fått takterrassen helt for meg selv fordi de andre i reisefølget holder seg i ro i hovedetasjen. De er blitt forkjølet eller fått et snev “mannesyke”. I rettferdighetens navn har nok broderen en plagsom fått bronkitt, men det hostes altså i kor!
FOTO: Canva
Så langt har jeg holdt meg frisk og tenker det er lurt å tilbringe tiden litt for meg selv. I tillegg er jeg relativt avhengig av litt alene tid, så en hviledag i freden og roen er ikke å forakte. En kan vel si at jeg tidvis er en “eremitt” som koser meg i mitt eget selskap!
Jeg har tatt frem strikketøyet, lastet ned en lydbok og smurt meg inn med solkrem, dog litt for sent 😂 Jeg rakk nemlig å bli solbrent både i nakken og på nesen!
Litt svinn må en regne med for å bli brun. Så skal det sies at jeg ikke har solet meg mye i sommer, så det burde ikke komme som noe overraskelse at huden er lite “herdet”. Min “sarte” engelske hud har nemlig en lei tendens til å bli “griserosa”! Det er hverken vakkert eller direkte behagelig. Det å kunne legge seg bakover i en solstol og forsvinne inn i Amalie Skram sitt forfatterskap er definitivt det deLillos kaller en “smak av honning”!
DETTE ER MIN BLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!
Nå som vinteren er kommet i deler av landet og høststormene raser andre steder tenkte jeg det kunne være okk å legge ut et gratis mønster på en varm vitnerlue! Kjennes helt klart litt rart ut her jeg sitter å Spania, men det går mot jul og kaldere tider så kanskje noen kunne trenge et julegavetips eller et lite strikkeprosjekt i november!
Strikkefasthet: 22m / 10cm på pinne 3,5 Pinneforslag: nr. 3,5 og nr. 3 til vrangbord. Strikkefasthet: 22 m på 10 cm med glattstrikk med pinne nr. 3.5. Ønsker du og juster til mindre/større lue går du ned/opp et halvt nummer i pinnestørrelse.
Første uke er vel overstått og det har vært noen deilige dager. Hver dag har vært fylt med sine små og store øyeblikk Hverdagsgleder i fantastiske omgivelser. For meg er det å være i varmen en velsignelse for helsen. Det har definitivt også vært en velsignelse for sjelen!
VINTERSOL GENSER STRIKKET I GARN FRA SJØLINGSTAD ULLVAREFABRIKK FOTO: Ingleson
Nå har det altså gått en måned fra jeg tok steget inn i “bloggverden” og begynte å skrive på daglig basis. Jeg må innrømme at tittelen “blogger” fortsatt kjennes litt rar og jeg forsøker å finne en form på det som jeg selv kan leve med.
Jeg har alltid vært glad i å skrive og har et brennende engasjement. Jeg er velsignet med nok tid i hverdagen som jeg kan bruke på det som engasjerer. Med en begrensende helse gir sosiale medier absolutt en mulighet for et slikt engasjement.
Oppstartsfasen har vært en drømmereise! Jeg har kommet rett inn blande de 50 mest leste bloggene og i løpet av de siste 30 dagene har over 13 000 lesere vært innom bloggen min.
Skjermbilde statistikk
Det har definitivt vært en “boost” for selvtilliten og det har bidratt til inspirasjon. Jeg er utrolig takknemlig for den enorme støtten, oppmuntringen og alle heiaropene underveis. Det er langt over hva jeg hadde forventet da jeg startet. Så er tiden kommet for en liten evaluering i forhold veien videre.
FOTO: Vanva
For meg er det uhyre viktig å kunne skrive om ting som engasjerer helt uavhengig av antall klikk. Det er allikevel lett å miste fokus og bli mere opptatt av hvor høyt oppe en til enhver tid ligger på listen, og de siste dagene har jeg kjent et indre press på å “produsere”. Det er ikke målet med skrivingen min og jeg tror innholdet fort kan bli kjedelig.
Jeg har etterhvert funnet hvilke tema/emner jeg liker å skrive om. Det er i all hovedsak:
Politikk og samfunnsliv
FOTO: Brukt etter tillatelse fra Bjørn Olav Jahr
Reiser i inn og utland
FOTO: Ingleson
Vakre naturopplevelser
GAMLE STRYNEFJELLSVEIEN Foto: Ingleson
Mellommenneskelige forhold
FOTO: Canva
Matlaging og kosthold
FOTO: Ingleson
Håndarbeidsprosjekter
FOTO: Ingleson
Helse og trivsel
FOTO: Ingleson
Hagearbeid
FOTO: Ingleson
I tillegg har jeg å åpnet for gjester som har viktige ting å formidle!
København maraton 2019
Den neste måneden tenker jeg derfor å publisere mere ut ifra “inspirasjon og formidlingsbehov” og ta fokus vekk fra antall klikk og hvor høyt på listen jeg ligger hver dag. Jeg tror det gir best resultat for både meg og leserne! Så får vi se om jeg klarer å løsrive meg fra antall klikk 😉
DETTE ER MIN BLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!
Vi mennesker er som hektiske arbeidsmaur. Vi jobber og jobber for å nå nye mål. Nye mål i arbeidslivet, nye mål på trening, nye mål i sosiale sammenhenger og nye mål i egen selvutvikling. Når vi så når ett mål, setter vi oss gjerne nye mål uten å sanse det vi nettopp har nådd.
Det er i og for seg ikke noe galt i det. Ikke noe galt i å ha noe å strekke seg etter, som vi motivert jobber mot. I ny å ne lurer jeg imidlertid på om vi tar oss tid til å nyte det vi faktisk har oppnådd. Nyte det livet vi lever med de menneskene vi har rundt oss.
Lykken er ikke bare rundt oss, den er også en følelse vi kan få kontakt med dypt inni oss. For å få tak i den er vi i ny og ned nødt til å stoppe opp og kjenne etter. Det kan virke både skummelt og meningsløst, men jeg er sikker på at et sted langt der inne finnes en liten spire av lykkefølelse. For finnes der mørke finnes der også lys!
FOTO: Ingleson
God dag kjære medmenneske
God dag, kjære medmenneske,
ta deg tid til å være lykkelig.
Du er et vandrende under
på denne jord.
Du er enestående, spesiell,
uerstattelig.
Vet du det?
Hvorfor står du ikke målløs,
er du ikke glad og forbløffet
over deg selv
og over alle de andre
omkring deg?
Synes du det er så hverdagslig,
så selvsagt
at du lever,
at du får lov til å leve
for å synge og danse,
for å være lykkelig?
Hvorfor kaster du da bort tiden
på en meningløs jakt
etter penger og eiendeler?
Hvorfor gjør du deg en masse sorger
om tingene fra i morgen og overmorgen?
Hvorfor lager du bråk, hvorfor kjeder du deg,
drukner deg i tomme fornøyelser
og sover når solen skinner?Ta deg rolig tid til å være lykkelig.
Tiden er ingen motorvei
mellom vuggen og graven,
men plass
til å parkere i solen.
Phil Bosmans
DETTE ER MIN BLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!
Vi er alle forvaltere av jorden, og vi som er så veldig privilegerte har et særskilt ansvar for å drive fram et mer bærekraftig og rettferdig samfunn
Jeg er over middels opptatt av bærekraft. Jeg tenker det er vårt ansvar å ta vare på alt det som er skapt. Jeg ønsker å ha et bevist forhold til råvarer, hvordan ting er produsert og hvor langt varene har reist før det ender opp i hjemmene våre.
HILLESVÅG ULL FOTO: Ingleson
Ull er et varmt materiale som isolerer godt. Klesplagg laget av ull oppleves som varme på grunn av luften mellom fibrene som virker ekstra isolerende. Ull er imidlertid ikke et entydig begrep.
Det hevdes at ull fra norsk sau er annerledes enn annen ull. Den norske ullas sterkeste karaktertrekk er at den har god krus og dermed god spenst og styrke. Når vi skal vurdere hva som kjennetegner norsk ull, må vi i tillegg til å vurdere selve egenskapene ved den norske ulla og se på hvordan produksjonen vår foregår.
Norsk sauehold er i stor grad basert på bærekraftig produksjon med plantebasert kosthold. Sauehold er den delen av landbruket som utnytter utmarksbeite som fôrressurser, noe som hindrer gjengroing.
FOTO: Ingleson
Ulla er slitesterk med en spesiell spenst og glans. Dette bidrar til produkter med lang varighet som holder form og fasong over tid. Norsk ull er regnet for å være ren ull med lite bruk av kjemikalier. Den norske ulla er faktisk svanemerket, som den første ulla i verden!
Arbeidet mot varige og vakre klær og tekstiler går etter manges mening via økt forståelse for hvor klærne kommer fra og råvarenes betydning for de ferdige tekstilene.
I 2015 ble det i regi av Forbruksforskningsinstituttet SIFO tatt initiativ til et prosjekt med målsetting om å få frem kvalitetene i norsk ull gjennom kvalitetsarbeid i næringskjeden og økt kunnskap og bedret markedsføring. Ullprosjektet Krus, som prosjektet heter, er tverrvitenskapelig og dekker verdikjeden fra gård til gode klær.
FOTO: Ingleson
Norsk ullproduksjon:
Litt over to millioner sau/lam produserer hvert år i overkant av fire millioner kilo ull.
Ulla blir klassifisert etter Norsk ullstandard, som beskriver 16 kvaliteter.
I Norge har vi to hovedtyper ull: Ull av crossbredtype (jevn, kruset fiber) og ull av spæltype (dekk- og bunnull).
Den norske ulla egner seg særdeles godt til håndstrikkegarn, finere og grovere tepper og vevgarn.
Norske ullvarefabrikker bruker ca 25 prosent av produksjonen. Resten blir eksportert.
VINTERSOL GENSER STRIKKET I GARN FRA SJØLINGSTAD ULLVAREFABRIKK FOTO: Ingleson
Her er vi imidlertid inne på en av de viktigste utfordringene i forhold til norsk ull. Mesteparten av ulla som produseres i Norge eksporteres. Det finnes allikevel mye garn produsert av norsk ull på markedet og vi har tre hovedprodusenter av norsk ullgarn.
I tillegg har det vokst fram flere og flere mindre produsenter som spesialiserer seg på norsk ull. Det spenner fra å holde bevaringsverdig saueraser, påtar seg leiespinning for saueeiere og håndfarging av norsk ullgarn. Husfliden har en liste over disse på sin hjemmeside.
Heldigvis jobbes det aktivt med Forretningsutvikling hos småskala aktører i ullbransjen. Gjennom det tverrfaglige prosjektet KRUS, ledet av SIFO med Ingun Grimstad Klepp i spissen, arbeider Høyskolen på Ås for å se på muligheter og markedet for norsk ull. Hovedmålet til prosjektet er å øke verdien av norsk ull og redefinere bærekraftig mote (sustainable fashion) gjennom å re-etablere forståelsen av hvor klær kommer fra.
Her er en spennende artikkel som virkelig er verdt å lese!
Den øvrige tekstilbransjen og vi som forbrukere står overfor store utfordringer.
Tekstilindustrien er en av verdens største industrier. Det går med enorme mengder insektmiddel til å produsere bomull, olje brukes til å lage syntetfiber samt kjemisk fargestoff og etterbehandlingsmidler. Det finnes ingen globale tall på dette, men i mange industritette områder er elver og sjøer svært forurenset. Vi vet etter hvert at mikroplast, som blant annet kommer fra syntetiske tekstiler, allerede har gått inn i hele jordklodens kretsløp av vann og mat.
FOTO: Ingleson
I følge forbruksforskningsinstituttet bruker vi 67% mer tekstiler i Norge i dag enn for 20 år siden. Forskerne på instituttet etterlyser at både forbrukere og myndigheter tar mer ansvar. Det hjelper nemlig ikke å stille krav om at produksjonsbedriftene, som i stor grad ligger i U-land, må bli bevisste og miljøvennlige og betale folk levelig lønn, hvis vi ikke er villige til å endre på vanene våre selv.
Jeg liker derfor å tenke at vi med strikking og annen slow fashion er med på å redder verden litt, pinne for pinne og maske for maske. Derfor heier jeg på naturfiber, og norsk ull er kanskje det mest bærekraftige materialet vi har!
DETTE ER MIN BLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!
Ikke alle dager skal fylles med eksotiske opplevelser og fantastiske inntrykk.I dagens travle samfunn har det å slappe av blitt en kunst. Det moderne mennesket mottar støy og impulser fra et utall av kanaler. Samtidig som vi lengter etter ro og stillhet. Tanken om en hviledag er kjent fra ulike religion og gamle kulturer, men hviledagen har sakte latt seg spise opp av hverdagsstress og mas!
Avslapping kan ha flere fasetter, og det som er avslappende for én person kan være stressende og ubehagelig for en annen. Stadig flere må rett og slett øve seg på hvile og å ta livet med ro, og frykten er til tider stor for å bli ansett som lat dersom man ikke alltid er på farten og har flere baller i lufta.
Erling Kagge peker nettopp på dette i sin bok “Stillhet i støyens tid” Der stiller han tre essensielle spørsmål.
Hva er stillhet?
Hvor er den?
Hvorfor er den viktigere enn noen gang?
Jeg har ikke de gode svarene på det, men jeg vet at jeg personlig er helt avhengig av dager med stillhet og ro. Noen dager må være hviledager uten annet mål enn senkede skuldrene i eget selskap
FOTO: Ingleson
Dagen i dag har nettopp vært en sånn dag. En rusletur, et lite bad og en stille søndagsstund på takterrassen uten annet innhold enn å bare være til! Rydder du en plass for en stille stund vil du etter hvert oppdage at det ikke lenger er du som rydder plass for stillheten, men den som rydder plass for deg!
DETTE ER MIN BLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!
Som jeg skrev i mitt tidligere innhold “Fra strikkefeber til strikkesorg” fikk jeg ved juletider i fjor relativt aggressiv eksem på fingrene, noe som gjorde det håpløst å strikke. Det tok sin tid før det ga seg, men etter et par måneder øynet jeg muligheten til å ta frem strikketøyet igjen. Jeg har alltid vært mest glad i å strikke i norsk ull så det var et “ullprosjekt” som ble plukket frem. Relativt raskt poppet blemmene opp igjen så jeg begynte å lure på om jeg var blitt allergisk for ull. Jeg prøvde meg på å strikke med bomulls vanter men det ble bare stress! I to år har strikketøyet vært pakket bort og nydelig garn ligger urørt i kasser.
FOTO: Ingleson
Nå har jeg imidlertid kastet meg over et nytt prosjekt og denne gangen strikker jeg med Lerke garn, en garnblanding av merinoull og bomull. Jeg krysser fingrene for at dette går bra! Prosjektet er “Aliso Creek Top” av Irina Anikeeva. Det er en lett sommertopp i strukturmønster som strikkes ovenfra og ned og oppskriften er kjøpt på Ravelry. Jeg liker mønsteret utrolig godt, og er utrolig glad i mønsterstrikk.
FOTO: Ingleson
Når en er litt ute av trening kan det by på utfordringer å lese engelske oppskrifter så starten strikkes nå for andre gang! Heldigvis er jeg tålmodig og opptatt av ar det skal bli riktig! Det er så langt et utrolig godt garn å strikke i, og blemmene har holdt seg helt i ro ro så langt så nå er det bare å krysse fingrene for en vellykket fortsettelse!
I går kveld hadde gubben og jeg en fantstisk kveld med deilig mat. Selv om prisene har økt også i Spania kan en med god samvittighet unne seg å gå ut en lørdagskveld. Vi er til en viss grad vanedyr, og har noen spisesteder her på solkysten vi liker å frekventere. El Cortijillo i La Cala de Mijas er et av stedene vi to ganger i uken spiser på når vi er nedover. Her er maten fantastisk og personalet utrolig trivelig.
Her har vi også noen favorittretter som går igjen. Generelt er jeg utrolig glad i lammekjøtt og her har de fantastiske lammekoteletter som er umulig å motstå! Det er selvfølgelig masse annet å kose seg med her nede på solkysten, og det blir mange måltider med deilig fisk.
FOTO: Ingleson
Et par ganger i uken får imidlertid kjøtt forrang på menyen, og da ender jeg ofte opp med entrecote eller disse fantastiske lammekotelettene!
Så er det ikke bare jeg som er et vanedyr 😂 Gubben har lagt sin elsk på kylling i karri og kan nyte retten flere ganger i uken enten vi er på El Cortijillo eller andre spisesteder. Nå skal det sies at han selv understreker at denne her er favoritten.
FOTO: Ingleson
Siden det er lørdagskvelder slår vi til med en liten dessert på deling. Det er alltid godt med noe søtt, men en hel dessert på hver blir mye etter en stor middagsporsjon. Kveldens vinner var “Fresas con chocolate caliente y helado de vainilla”! En dessert å bli lykkelig av!
DETTE ER MIN BLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!
Det er ikke et ukjent fenomen at nøklene ikke befinner seg der de skal. Nøkler har en egen tendens til å forsvinne fra sine faste plasser eller der en trodde de ble lagt siste gang. Det er selvfølgelig noen som til enhver tid har stålkontroll på nøkkelknippet, men mange av oss opplever daglig å bruke både tid og irritasjon i jakten på nøkkelknippet. Jeg er definitivt ikke noe unntak!
Hjemme har jeg selvfølgelig en fast plass til nøklene. Det er imidlertid ikke sjelden de har funnet veien til en jakkelomme, veske, handlebag eller en annens lomme. Ikke hvem som helst sin lomme heller, gjerne i gubbens lomme. Det er selvfølgelig lett å skylde på den andre, men i sannhetens navn forsyner nok jeg meg med hans nøkler når jeg ikke finner mine egne. Har jeg veske eller sekk forsøker jeg gang på gang å lage et system, men det funker ikke vet du. Da blir det opp og den i de forskjellige rommene før jeg tilslutt finner de i en liten bortgjemt lomme.
FOTO: Canva
Når en så er fire stykker på to nøkkelknipper gir dette grobunn til artige situasjoner:
Hvor ligger nøklene?
Hvem hadde nøklene sist?
Har vi noe fast nøkkel sted?
Hvem tok med seg nøklene ut?
Formiddagen idag ble til nok en runde med “Jakten på nøklene”. En skulle nesten tro det var ukas episode av “Jakten på kjæligheten”!
