For de av dere som har sett innleggene mine denne uken er det kanskje ikke det mest nærliggende at “Åndelig føde” er tema for “Ukeslutt”. Min Facebook og Instagram feed er mer eller mindre oversvømt av kostholdsrelaterte innlegg denne uka. Det har nemlig vært mye av fokuset de siste ukene som forrige innlegg så fargerikt oppsummerte: Et liv på diett!
Mennesket lever imidlertid ikke av brød alene. Noen av dere drar kanskje kjensel på dette mye brukte utsagnet, eller bibelverset, for det er nemlig i Lukas evangeliet vi finner denne ganske velbrukte frasen.
Å det er nettopp det jeg har lyst til å skrive litt om i dag. De av dere som kjenner meg veldig godt vet at jeg i alle år har kalt meg selv en kristen eller troende. Det er imidlertid ikke noe jeg har snakket høyt om i andre kretser enn der jeg har hatt min kirketilhørighet. De senere årene har jeg opplevd at samtaler om tro er svært komplisert tema å begi seg ut på, å jeg vegrer meg mer å mer for å fortelle at jeg er troende og aktiv i en menighet der jeg bor. Sånn burde det ikke være.
Opp igjennom livet har jeg deltatt aktivt i ulike kristne sammenhenger. Fra å være aktiv i Ten-sing på 80 tallet gikk jeg inn i arbeidet med konfirmanter i Den Norske kirke på 90 tallet for så å jobbe i Frelsesarmeen. Siden 2019 har jeg imidlertid søkt mot pinsebevegelsen. Pinsebevegelsen er ofte omtalt som en karismatiske bevegelsen og er en fellesbetegnelse på en gruppe av flere selvstendige kristne samfunn og menigheter, som følger en «bibeltro» kristen lære. Hadde noen sagt for 20 – 30 år siden at det skulle bli mine kirketilhørigheter hadde jeg nok “satt maten i vrangstrupen”. Det frikirkelige miljøet har vært relativt ukjent for meg og kampen for enkeltsaker som blant annet retten til å ansettelse av kvinnelige prester og retten til å elske den en vil har vært vært viktige for meg. Det er det fortsatt!
Det som nok har endret seg for min del er mitt eget behov for påfyll av “åndelig føde”. Jeg har rett og slett hatt et behov for åndelig vekst på min personlige trosreise. Å det er jo egentlig ikke så rart. De fleste av oss liker jo et “variert kosthold” og finner glede i å “smake på nye retter”. Det er kjedelig å spise det samme år etter år men allikevel utfordrende å prøve seg på nye ukjente retter. Det betyr ikke at jeg liker å “shoppe” det som passer meg best, men jeg ønsker å søke å utfordre min egen tro og lære mer om det som faktisk preger mitt menneskesyn og danner grunnlag for mine etiske verdier. Min kristne tro preger nemlig både “tanker, ord og gjerninger”. Troen gjør meg ikke mer ufeilbarlig som menneske men er grunnpilaren for det “moralske kompasset” jeg styrer etter.
Du skal elske din neste som deg selv.
Den av dere som er uten synd kan kaste den første sten.
Men nå blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.
Pinsemenigheten Salt har blitt min menighet etter jeg flyttet hit til Bergen. Det er en kirke jeg har funnet meg vel til rette i og den utfordrer meg litt mer enn “akkurat passe”. Det er bra!
Kirken er endel av pinsebevegelsen og ble grunnlagt i 2004 av Øystein og Gina Gjerme. Den har vokst fra å være en liten forsamling med formiddagsgudstjenester i gymsalen på Rå Skole til å flytte inn Forum. Siden starten har kirken “plantet” nye forsamlinger og har nå menigheter på hele syv ulike steder i landet! For meg er Salt blitt en “oppvåkning” fra en relativt “hvilende” tro. På mange måter har jeg funnet tilbake til den levende troen som alltid har vært der men som tidvis har fått litt for liten plass i hverdagen.
Som når et barn kommer hjem om kvelden,Og møtes av en vennlig far,Slik var det for meg å komme til Gud.Jeg kjente at her hørte jeg hjemme.Det var en plass i Guds store romEn plass som ventet her på megOg jeg kjente at her er jeg hjemme,Jeg får være et barn i Guds hjemSom når et barn kommer hjem, om kvelden. Og møter en vennlig far,Slik blir det for deg, å komme til GudDu vil kjenne at der hører du hjemme.Det er en plass i Guds store rom.En plass som venter der på deg.Og du vil kjenne at der hører du hjemme.Du får være et barn i Guds hjem
Så fint at du har funnet deg et fellesskap å høre til i!
Vi trenger det for å få næring til troen og livsmotet vårt.
Helt klart! Så er det spennende med åndelig vekst 🌺
Heihei, jeg også er troende. og jeg forstår så godt det du skriver at det ikke er så lett å snakke om det.
Fint å finne bloggen din her inne, blandt så mye annet 🙂
Så godt å høre fra en sjelevenn 🌺 Jeg har tenkt å kaste meg litt ut i det i ny å ne å komme inn på temaet tro så koselig at du skrev en kommentar!