FOTO: Ingleson

 

Mijas Pueblo er en skjønn liten fjellandsby beliggende i fjellsiden over Fuengirola. I 1969 ble byen utnevnt til Conjunto Histórico-Artístico, det vil si et monument av både historisk og kunstnerisk betydning. Det sier litt om at Mijas er en enestående representant for regionen, med tydelige eksempler på både den arabiske historien og arkitekturen, som preger de fleste av Andalusias byer i større eller mindre grad.

 

Mijas’ skytshelgen, Virgen de la Peña, nyter stor respekt. Hvert år den 8. september feires jomfruen med pomt og prakt, og hele byen samles i det lille tempelet La Ermita de la Virgen de la Peña. Tempelet ble hugget direkte ut av en klippe i 1548 av munken Diego de Jesús María y San Pablo.

FOTO: Ingleson

 

Allerede 12 år tidligere, i 1538, blir stedet tillagt sin religiøse betydning, da et par gutter ble oppmerksomme på en ganske spesiell due som ble sittende på den samme klippen i tre dager. En av guttenes far var tømrer, og da han hørte om den besynderlige hendelsen besluttet han seg for å ta en nærmere kikk på klippen. Han oppdaget at klippen var hul, og inne i den fant han adskillige religiøse artefakter. Plutselig så han Jomfru Maria for seg, og hun påla ham å oppføre et tempel på nettopp dette sted.

I den høyest beliggende delen av Mijas finner man enda et interessant, religiøst monument, Iglesia de la Inmaculada Concepción. Konstruksjonen av kirken ble innledet omkring 1550 og omkring 80 år senere la man siste hånd på verket, idet kirken offisielt ble innviet i 1631. Kirken ble bygget ovenpå restene etter en moské, og et av moskeens tårn ble samtidig omdannet til klokketårn.

Herfra kan man spasere langs den gamle mauriske bymuren, gjennom de vakkert anlagte hagene. Her kan man sitte og nyte roen – og ikke minst den helt spektakulære utsikt man har over Costa del Sol!

FOTO: Ingleson

 

 

FOTO: Brukt etter tillatelse fra Bjørn Olav Jahr

 

Fredag 21.10.22 er dagen det ble “Comme il faut” å tro at Viggo Kristiansen er uskyldig dømt! Det har det ikke vært for de som utrettelig, siden 2008 ,har hevdet at Viggo Kristiansen er uskyldig dømt. Bjørn Olav Jahr er den første til å innrømme at det har krevd stort mot å hevde at Norges mest forhatte mann ble uskyldig dømt.

Aftenposten har i dag en artikkel der de understreker at dette har vært en situasjon der man har sett en total mangel på vilje til å ivareta rettssikkerheten.  Her skrives det svart på hvitt at;  Viggo Kristiansen aldri ville blitt frifunnet uten privatpersoners utrettelige kamp for rettferdighet!

Vi kunne i går lese et sterkt  intervju med Atle Austad  der han tydelig sier noe om hvordan det har vært å tro på Viggo Kristiansens utsagn om at han er uskyldig dømt. Samme dag kunne vi lese at Arvid Sjødin fikk stående applaus fra 250 forsvarere. Det fortjener han i høyeste grad, men de samme advokatene har opp igjennom tiden latterliggjort og avist tanken om at Viggo Kristiansen kan være utsatt for justismord.

Da riksadvokat Jørn Maurud fredag la frem sin konklusjon om at Viggo Kristiansen skal frifinnes for drapene i Baneheia, roste han Kristiansens hjelpere.

“Støtteapparatet rundt Viggo Kristiansen har vært helt unikt og imponerende. Jeg er helt enig, det skal ikke være nødvendig å ha et slikt støtteapparat for å ikke bli feilaktig dømt i Norge. Vi skal påse at ingen blir uriktig domfelt, på det området er vi nødt til å aldri ta for gitt at det vi produserer og leverer ikke kan være heftet ved feil. Vi kan aldri lene oss tilbake og si at vi er utlært. Vi må fortsette innsatsen vår, sa han”.

I Fædrelandsvennen kan vi idag lese jussprofessor Morten Holmboe betraktninger der han; Frykter at bindinger avgjør gjenopptakelsessaker. Han påpeker viktigheten av at en granskningskommisjon må se på om saker vedrørende gjenopptakelse bør flyttes til et nytt politidistrikt. Listen er dessverre svært lang når det gjelder de som i  regi av sin stilling, sitt journalistiske oppdrag eller sine private interesse har motarbeidet en gjenopptakelse.

Det har det siste året vært en økende erkjennelse om at Viggo Kristiansen kan være utsatt for et justismord. Slik har det ikke alltid vært. Den 17.02.22 skrev jeg følgende blogginnlegg;

ER VINDEN I FERD MED Å SNU I BANEHEIA-SAKEN?

“Slik jeg ser det kan det virke som om vinden i media er i ferd med å snu slik at det endelig kan stilles  spørsmålstegn og kritiske bemerkninger til den fastspikrede oppfatningen som har rådet om at Viggo Kristiansen var hovedmannen i Baneheia-saken”.

Det er selvfølgelig prisverdig at opinionen og enkeltpersoner kan endre mening, men jeg opplever nok at dette i stor grad har skjedd nå når avgjørelsen faktisk er tatt.

Det hersker i dag ingen tvil om hvilke politi- og rettsskandale det er at Baneheia-saken nå fremstår som norgeshistoriens største justismord. Justisministeren varsler gransking av Baneheia-saken og lederen for forsvarergruppen i Advokatforeningen kaller saken en stor tragedie.

 

Dette er min hverdagsblogg. Så når tar overhånd og tankene finner veien til tastaturet lar jeg hverdag være hverdag, og tar en tur innerst i sjelen for å speile det mange kaller et liv! Nedenfor finner du linker til mere stoff om bloggen og hva jeg skriver om.

MEDLEMSGRUPPE

BLOGGSIDE

INSTAGRAM

FOTO: Skjermbilde TV2 nyhetene

 

Riksadvokaten har i dag varslet at konklusjonen på etterforskningen i Gjenopptakelsessaken vil foreligge og presenteres på en pressekonferanse fredag 21. oktober kl. 13.00. Mange er svært engasjert og venter med spenning på svaret.

Selv håper, og forventer jeg, at det presenteres en gjennomarbeidet avgjørelse som en gang for alle frikjenner Viggo Kristiansen og stiller rett person, JHA, til ansvar for begge drapene. Videre er det påtrengende nødvendig med en gjennomgang av alt som så katastrofalt har bidratt til dette justismordet.

Viggo Kristiansen og hans familie har gått svært stille i dørene mens Viggo har ventet på sitt livs viktigste avgjørelsen. Han kunne tatt sin plass, stått på barrikadene og kjempet høylytt for å renvaske seg selv uten tanke for hva andre måtte føle eller mene om det.

Det har han altså ikke gjort. Han har i stede satt store deler av livet sitt på vent i påvente av den endelige beslutningen. Dette er en øvelse det står stor respekt av, men som for meg er på kanten til uforståelig at han har klart.

FOTO: Informasjonsside -Gjennopptakelseskomisjonen

Når denne beslutningen kommer, er det ikke bare slutten på årevis av arbeid og engasjement som er lagt ned i denne saken. Beslutningen er fasiten, selveste fasiten som legger grunnlaget for Viggo Kristiansens liv fremover. Et liv bestående av timer, dager, måneder og år som skal leves mens oppmerksomheten og debatten rundt saken sakte, men sikkert stilner.

De fleste som har involvert seg, går tilbake til sitt vante hverdagsliv mens Viggo og hans familie skal skape en ny fremtid bygd på denne avgjørelsen mange så høylytt diskuterer og er engasjert i!

Mitt ønske for Viggo Kristiansen og hans familie er at de får tid og rom til å leve det hverdagslivet mange av oss tar for gitt. Jeg håper at de som møter Viggo lærer å bli kjent med han uten det bakteppet og bildet som offentligheten og pressen har malt av han i alle disse årene. For sannheten er at Viggo har snakket sant hele tiden mens andre har løyet, bedratt og gjort slett arbeid i denne saken fra dag en!

FOTO: Ingleson

 

Dette er min hverdagsblogg. Så når tar overhånd og tankene finner veien til tastaturet lar jeg hverdag være hverdag, og tar en tur innerst i sjelen for å speile det mange kaller et liv! Nedenfor finner du linker til mere stoff om bloggen og hva jeg skriver om.

MEDLEMSGRUPPE

BLOGGSIDE

INSTAGRAM

FOTO: Ingleson

 

Det er tre dager siden jeg landet på Gardermoen og for to dager siden befant jeg allerede meg på et fly til Malaga. Det ble litt hektisk med “ompakking” på mandag da flyet fra Paris var forsinket men jeg ble heldigvis hentet tilslutt og tilbrakte natten i Nittedal.

FOTO: Ingleson

 

Nå har vi endelig vendt nesen sørover til Middelhavet med sol og varme, og det er virkelig etterlengtet! Et litt vel fuktig Vestlandsvær har definitivt satt sine spor, så nå gleder vi oss virkelig til «sensommerferie» sånn helt på tampen. Det er varslet om 26 grader og blå himmel på solkysten, så nå venter det et «latmannsliv» som er etterlengtet for både kropp og sjel!

FOTO: Ingleson

 

Å sånn helt ærlig vet jeg ikke helt hvordan gå vinteren i møte uten denne muligheten. På tross av fantastiske medisiner og godt pågangsmot blir helsa mere preget av vestlandsværet enn jeg hadde håpet. Det var vi selvfølgelig forberedt på da vi flyttet, men det blir mere liksom mere påtrengende når det blir til virkelighet.

FOTO: Ingleson

 

Nå er koffertene pakket ut, sommerklærne funnet frem og en deilig lunch er fortært med utsikt til Middelhavet! Første svømmetur i bassenget er vel overstått så nå er det bare å nyte dagen. Vi er kommet i feriemodus og storkose oss sammen med Frank-Eigil og Øyvind som raust byr på husrom og hyggelige opplevelser!

FOTO: Ingleson

 

Dette er min hverdagsblogg. Så når tar overhånd og tankene finner veien til tastaturet lar jeg hverdag være hverdag, og tar en tur innerst i sjelen for å speile det mange kaller et liv! Nedenfor finner du linker til mere stoff om bloggen og hva jeg skriver om.

MEDLEMSGRUPPE

BLOGGSIDE

INSTAGRAM

FOTO: Ingleson

 

Lørdag våknet vi opp til skyfri himmel, noe som passet oss utmerket! De to første dagen hadde vi tilbakelagt hele 19 km på egne ben. Det er langt mere enn jeg pleier i løpet av noen uker så humøret var nok litt dystert da vi våknet opp. Litt lite søvn og verkende “poter” bidro til litt amper stemning, men det hele ble glemt da vi tuslet ut i det fine været.

Planen for dagen var en tur til Louvre, for så å ta med seg noen av de vakre kvartalene rundt Notrè Dame. Avslutningsvis hadde vi bestilt oss en båttur på Seinen. Etter endel gåing også denne dagen ble båtturen på Seinen definitivt en suksess! Strålende sol og en tur fra Eiffeltårnet opp til Notrè Dame og tilbake igjen var virkelig et høydepunkt.

FOTO: Ingleson

 

For en som er vant til båtlivet i Norge ble det hele ganske eksotisk. Det var yrende liv med båter på vannet og utallige elvebåter lå ankret opp langs elvebredden. Da vi steg av båten, var klokken allerede blitt 19 og det hadde begynt å mørkne. Vi hadde planer om å få tatt noen bilder med Eiffeltårnet i bakgrunn, men måtte nøye oss med et opplyst tårn i kveldsmørket. Det var ikke noe dårlig skue!

FOTO: Ingleson

 

Avslutningen på kvelden bød virkelig på spenning. Vi hadde nemlig bestemt oss for å ta turen opp i Montparnasse-tårnet. Dette er en skyskraper som ligger langs Avenue du Maine. Bygningen har 59 etasjer og er 210 meter høy. Bygget stod ferdig i 1973. For de av oss som har høydeskrekk var det å ta turen ganske skremmende. Etter endel om og men ble det til at vi forserte tårnets 56 etasjer. Det vi ikke var forberedt på var at vi de tre siste etasjene måtte gå i “friluft” for å komme helt opp. Med stødige skritt, og en svært forsiktig tilnærming til glassvinduene ut mot byen, seiret vi begge over høydeskrekken og fikk oppleve et fantastisk skue utover hele byen!

FOTO: Ingleson

 

Søndag hadde den yngre planlagt en tur til Fondation Louis Vuitton. Dette er et kunst- og kultursenter i Paris og ble åpnet i oktober 2014 av det franske motehuset Louis Vuitton. Bygget er tegnet av den kanadiske arkitekten Frank Gehry på oppdrag av stiftelsen LVMH og konsernets eier, kunstsamleren Bernhard Arnault. Stedet ligger i Boulogneskogens nordlige del, ved siden av den historiske fornøyelsesparken Jardin d’Acclimation

FOTO: Ingleson

 

Her var målet den nyåpnede utstillingen «Monet-Mitchell». I beskrivelsen er det sagt at denne utstillingen skal skape en kunstnerisk, sanselig og poetisk opplevelse gjennom verkene til to eksepsjonelle kunstnerne Claude Monet og Joan Mitchell. Begge kunstnerne har satt sitt preg på påfølgende generasjoner av malere, så vel som på malere fra deres egen tid.

Jeg var egentlig litt avmålt før vi dro, men da vi kom frem åpnet seg en fantastisk bygning tilknyttet et stort og utrolig vakkert parkanlegg. Selve utstillingen var magisk. Å se malerier av to så vidt forskjellige kunstnere som på hver sin måte har valgt en impresjonistisk teknikk var overveldende.  I tillegg var dette en “engangsutstilling” med sjeldne verker utlånt fra private eiere. Jeg ble rett og slett satt helt ut. Utrolig gøy å se malerier av Monet som ikke er av de mest populære motivene en ser “print” av over alt. En fantastisk avslutning på vår langweekend i Paris!

FOTO: Ingleson

 

Nok en dag er tilbragt i Paris og det må innrømmes at det har vært en relativt regntung dag. Vi har tuslet rundt i små gater og kvartaler her i Les Marais før vi tok turen til Champs Elysees og Galeries Lafayette. Det sto ikke så mye handling på listen, men selve bygget er en opplevelse i seg selv!

Galeries Lafayette, eller Les Galeries Lafayette Haussmann, som det egentlig heter, er en av Frankrikes eldste og største stormagasinkjeder med avdelinger over hele verden. Butikken ble grunnlagt så tidlig som i 1893, da de to forretningspartnerne Théophile Bader og Alphonse Kahn bestemte seg for å åpne en liten moderne tøybutikk på hjørnet av Rue La Fayette og Rue Chaussée d’Antin. Kun tre år etter, i 1896, kjøpte de flere bygninger på den andre siden av gaten, slik at de rådet over fem hele etasjer som kundene kunne boltre seg på.

Beliggenhet i forhold til Operaen og de store handlegatene i Paris den gang tiltrakk kunder fra aristokratiet. Det var spesielt populært at de også åpnet bibliotek og tesalong i magasinet så folk valfartet fra hele distriktet for å handle. I dag er Galeries Lafayette en viktig aktør innen internasjonal mote, og hver vår åpner de opp flere avdelinger for nye fremadstormende motedesignere. Magasinet er utvidet med ikke mindre enn fem etasjer til, ti totalt.

FOTO:
Per-Olof Forsberg – Flickr

 

Etter dette hadde vi planlagt å ta lunchen på Ladurée. Vi fikk etter noe ventetid et bord og det ble en deilig opplevelse med en lett lunch og fantastisk dessert!

Ladurée har eksistert siden 1862, og familien Durées konditori og tesalong var det første sted, som laget de franske macarons. Disse tradisjonelle macarons har en lang historie i Frankrike og er lokale spesialiteter i flere områder.  Ladurée har solgt makroner siden 1930-tallet og den første Ladurée

FOTO: Trip Adviser

 

Nå ble nok dagen litt mere avkortet enn planlagt, for da vi kom ut fra Ladurée åpnet himmelens sluser seg så vi dro raskt tilbake til leiligheten. På kvelden fikk vi imidlertid tid til en tur på et av de lokale matmarkedene og kom hjem med deilige delikatesser til kvelds. Det var godt å strekke på bena, skli ned i sofaen og la roen senke seg!

FOTO: Ingleson

 

Dette er min hverdagsblogg. Så når tar overhånd og tankene finner veien til tastaturet lar jeg hverdag være hverdag, og tar en tur innerst i sjelen for å speile det mange kaller et liv! Nedenfor finner du linker til mere stoff om bloggen og hva jeg skriver om.

MEDLEMSGRUPPE

BLOGGSIDE

INSTAGRAM

FOTO: Ingleson

 

Dagen startet uhyre tidlig så vi var på vei til Gardermoen klokka 06.30. Vi hadde bestilt et tidlig fly for å få mest mulig ut av høstens langhelg til Paris, men B-mennesker som vi er begge to var det påfallende rolig stemning i bilen. Det eneste som preget bilturen var lyden av styrtregnet som traff bilen og dekkene som “brøytet” seg vei igjennom vanndammene i vegbanen.

Vel fremme gikk innsjekkingen som en drøm. Vi hadde beregnet akkurat passe tid og satt ikke mer en 20 minutter ved “gaten” før vi “boardet” og dro. Mot normalt sovnet vi begge to på flyet og våknet i tide til å få med oss innflygningen før vi landet. Kaptein i cockpiten hadde varslet 14 grader og opphold, men det var nok en smule overdrevet.

Oppholdsværet holdt seg stabilt til vi hadde sjekket inn i Airbnb leiligheten vi hadde booket, men straks vi var på tur ut måtte vi frem med paraplyene for det regnet og regnet og regnet og regnet! Vi fattet imidlertid “vedtak” om å ha samme innstilling her i Paris som i Bergen; Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær! Så vi lot regn være regn og vandret rundt i Les Marais der vi bodde, og for et nydelig område!

FOTO: Ingleson

 

Les Marais er et tidligere “sumpområde” som opprinnelig lå utenfor Paris. I mange år var området ubebodd, og det var først da noen medlemmer av Tempelridderordningen i år 1240 bestemte seg for å bygge en festningslignende kirke der ute, at andre også fikk øynene opp for området.

Tryggheten ved å være i nærheten av Tempelridderne gjorde at stadig fler bosatte seg rundt kirken, og på midten av 1300-tallet fikk overklassen for alvor øynene opp for området, og flere kongelige residenser ble oppført. På 1500-tallet var Le Marais stedet aristokratene bodde, og slik var det i flere hundre år.

FOTO: Ingleson

 

I dag er Le Marais fortsatt preget arkitektonisk av denne tiden, og vandrer man rundt i nabolaget finner man mengder av spor etter de tidligste bosetterne. Imponerende byggverk fra middelalderen preger bydelsbildet, og man kan også se spor etter de aller første brostensbelagte gatene i Paris som ligger her.

Da dagen var omme hadde vi gått 9 km og fortært noen helt fantastiske “Crepes” på Crêperie Gigi. Vi hadde vært flere innom fantastiske delikatessebutikker så med oss hjem hadde vi skinke, ost, grønnsaker, frukt og pariserloff. Denne turen skal vi nemlig kose oss, spise godt og bare «suge» inn følelsen av Paris!

FOTO: Ingleson

 

Dette er min hverdagsblogg. Så når tar overhånd og tankene finner veien til tastaturet lar jeg hverdag være hverdag, og tar en tur innerst i sjelen for å speile det mange kaller et liv! Nedenfor finner du linker til mere stoff om bloggen og hva jeg skriver om.

MEDLEMSGRUPPE

BLOGGSIDE

INSTAGRAM

FOTO: Ingleson

 

Den yngre og jeg har pakket kofferten for en liten tur til Paris i høstferien! Vi er begge over middels glad i å reise, og nå er det lenge siden vi damene har vært på tur.

Hun er definitiv mest glad i storbyferie med sightseeing og shopping, men på denne turen blir god mat og deilig drikke hovedfokus. Vi er så privilegert at vi har sett mye av Paris før. Husker jeg rett er dette den femte turen vi tar til Frankrikes nydelige hovedstad!

FOTO: Canva

 

Det er ingen hemmelighet at det siste året at vært hektisk med salg av bolig, flytting og tilpasning til et nytt liv. For den yngre er endringene blitt noe mer akutte nå når Byråden i Bergen varslet sin avgang. I jobben som politisk rådgiver forsvinner nemlig arbeidsoppgavene sånn helt over natten. Da er det godt med en tur og et avbrekk for å omstille seg å se hvilke retning livet tar videre. Tidlig i morges satt vi oss i bilen for å reise østover og videre med fly til Paris. Vi gleder oss i alle fall begge to og skal nyte dagene til fulle!

FOTO: Ingleson

 

Dette er min hverdagsblogg. Så når tar overhånd og tankene finner veien til tastaturet lar jeg hverdag være hverdag, og tar en tur innerst i sjelen for å speile det mange kaller et liv! Nedenfor finner du linker til mere stoff om bloggen og hva jeg skriver om.

MEDLEMSGRUPPE

BLOGGSIDE

INSTAGRAM

 

 

FOTO: Ingleson

 

Etter lang tid med eksem på hendene har jeg klart å strikke igjen forutsatt at jeg holder meg unna det groveste (og flotteste) ullgarnet. Nå er jeg snart i mål med siste strikkeprosjekt som er genseren Cavalgante av Rosa Pomar. Oppskriften ligger på Ravelry og garnet jeg strikker med er Mondim fra La Bien Aimée. Jeg har valgt fargene grey, grellow og yellow! Utrolig kult garn å «fade» inn i hverandre.

FOTO: La Bien Aimée

 

Selve genseren strikkes i pantentstrikk. Det er første gang jeg strikker et så stort prosjekt med denne teknikken, men jeg har på en måte har jeg «jukset litt» ved å endre mønsteret slik at jeg strikker frem og tilbake hele veien. Da slipper jeg nemlig unna med å strikke rett og kast hele veien. Jeg er nemlig ikke så glad i å strikke vrangmasker.

Nå skal det sies at jeg har blitt hekta på patentstrikking selv om det tar litt lengre tid. Patentstrikk er utrolig enkelt å kombinere med å sitte foran TV og følge med på serier, noe det blir mer og mer av etter hvert som kveldene blir mørkere. Det er nemlig utrolig koselig å sitte under et varmt og hjemmestrikket ullteppe med et strikketøy i fanget å høre høststormen herje utenfor vinduet.

FOTO: Ingleson

 

Dette er min hverdagsblogg. Så når tar overhånd og tankene finner veien til tastaturet lar jeg hverdag være hverdag, og tar en tur innerst i sjelen for å speile det mange kaller et liv! Nedenfor finner du linker til mere stoff om bloggen og hva jeg skriver om.

MEDLEMSGRUPPE

BLOGGSIDE

INSTAGRAM

FOTO: Ingleson

 

Når jeg ser ut av vinduet er de ikke vanskelig å skjønne at vi er kommet til oktober og en av de gråeste høstmånedene. I dag regner og blåser det slik at det går hvitt på fjorden. Her i heimen er vi velsignet med fantastisk utsikt til havet! Selv om jeg trives aller best når det er opphold, er det litt deilig å sitte inne å høre regne piske på ruten. Da kan man liksom med god samvittighet koke seg en kopp te, finne frem litt godterier og en serien på TV for så å krype under et ullteppet med strikketøyet i fanger og bare la været herje i fred.

FOTO: Ingleson

 

Vi er ganske bortskjemt hva TV titting angår for vi streamer via Apple TV og kan se litt på TV når vi vil. Ulempen er at det er vanskelig å slutte å se før alle episodene er ferdig så enkelte dager blir fort til kvelder og netter. Så når gubben og jeg skal kose oss blir det ofte nordisk krim! Akkurat nå koser vi oss med siste sesong av «Gåsmamman». Det blir jo litt mere stemningsfullt når vinden suser langs hushjørnet og bølgene slår inn mot stenen.

Og nå, nå når klokken er blitt 01.45 tusler jeg inn i sengen for å falle til ro og før jeg glir inn i søvnen hører jeg lydene fra høstværet der ute i det fjerne.

FOTO: Ingleson

 

Dette er min hverdagsblogg. Så når tar overhånd og tankene finner veien til tastaturet lar jeg hverdag være hverdag, og tar en tur innerst i sjelen for å speile det mange kaller et liv! Nedenfor finner du linker til mere stoff om bloggen og hva jeg skriver om.

MEDLEMSGRUPPE

BLOGGSIDE

INSTAGRAM